Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4)
| Vestre Leiknesbø | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 275 |
| Bnr: | 4 |
Vestre Leiknesbø (gnr. 275/4) er et bruk under Vestre Leiknesbø (gnr. 275) i Hamarøy kommune.
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 75 Bnr. 4 med 2,03 mark i skyld
- Matr.nr. 156 L.nr. 259 med 4 ort 19 skilling i skyld
- Gammel skyld 2 pund
Gårdshistorie for Vestre Leiknesbø (bnr. 4)
Bnr. 4 Leiknesbø vestre under gnr. 75 har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Som vi innledningsvis har sett, var eiendommen en egen matrikkelgård fram til 1838, da den ble omdefinert til et løpenummer under matrikkelnummer 156. 10. mai 1797 ble Jens Olsen tildelt konge-skjøte på ”Ytre Lechnæs” for 80 riksdaler, men allerede 31. juli samme år ble eiendommen solgt videre til sogneprest Jacob Schytte. Som vi har sett, ble lnr. 259 drevet av leilendinger fram til siste del av 1800-tallet. I løpet av denne perioden skiftet gården eier flere ganger. I 1819 overtok Rasmus Christensen på Santorg-holmen i Lødingen skjøtet på denne og flere eiendommer for totalt 1940 riksdaler. Etter hans bortgang ble datteren Birgitta L. Christensen eier av Vestre Leiknesbø for 110 spesidaler i 1845. Vi mangler opp-lysninger om brukerne i store deler av denne perioden, men fra 1860-tallet vet vi at Peder Pedersen f. 1833, og Serine Andersdatter f. 1824, bygslet jorda av Christensen-familien. Serine var datter av Anders Jacobsen fra Leiknesbø, og ble i 1864 enke etter ektemann Kristian Jørgensens bortgang. Serine og Peder giftet seg i 1865. Sammen med sine tre barn flyttet hun inn hos Peder. I folketellinga er familien på fem, samt Peders mor Inger Andersdatter, oppført som gårdenes beboere. Peder livnærte seg som fisker og gårdbruker, mens Serine hadde ansvaret for husholdningen og fjøsstellet. I 1865 drev paret gården med 1 hest, 3 kyr og 12 sauer, og hadde en utsæd av korn og poteter på henholdsvis 1 ½ og 4 tønner.
1870-tallet
Ved inngangen til 1870-tallet gjennomgikk lnr. 259 flere endringer. Først ble bruket solgt til Johan Christian Pedersen og Johan Normann Berg Mikkelsen for 150 spesidaler, 20. september 1872. Fire år senere flyttet Nils Lindstrøm Nilsen f. 1839, og kona Nicoline Bergitte Anderdatter inn på det nå folketomme bruket. Nils var født og oppvokst i Folling, i Jemtland, mens Nicoline kom fra Vefsn i Nordland. Før de slo seg ned i Tysfjord hadde de hatt husly på Flakstad. Her ble paret foreldre til døtrene Anna Catrine f. 1872, og Albertine Christine f. 1873. Etter at de to slo seg ned på Leiknesbø kom også Nilsine Vilhelmine f. 1876, Hansine Marie 1879, Kaja Elise Marie f. 1882, Johan Normann f. 1883, Antonette Amalie f. 1886, og Karoline f. 1888, til verden. 19. mai 1876 ble Nils og Nicoline de første selveiende bønder i gården nyere historie etter å ha mottatt skjøtet på bnr. 4 for 240 spesidaler. Fra folketellinga året før vet vi at familien drev gården med 5 kyr og 7 sauer, og at her ble sådd ¾ tønne bygg og 5 tønner med poteter. I 1875 var fiskeren Ole Jørgen Johansen og kona Anna Caroline Anderdatter bosatt hos familien sammen med sine to barn som innerster. I 1875 finner vi også husmannsplassen ”Bogstranden” under lnr. 259. Her fantes to husstander, hvor dagarbeider Anne Cathrine Taraldsdatter og innerst Petter Jørgen Jeronemusen hadde hver sin familie. Antallet beboere under lnr. 259 [bnr. 4] i 1875 var dermed 15.
5. juni 1877 ble lnr. 259 delt i to like store bruk, hvor lnr. 259 b Vestre Leiknesbø bnr. 5 ble skilt ut med 2 ort 9 skilling i skyld. Etter skylddelinga tilfalt eiendommen Jakob Heggelund Benjamin-sen for 440,- kr. I 1891 ble gården skylddelt for andre gang, da lnr. 259 b/2 Nygaard ble skilt ut med 2 skilling i skyld.
1900-tallet
Ved folketellinga i 1900 hadde Nils, i en alder av 65 år, lagt bort juksahjulet til fordel for gårdsdrifta. Sammen med Nicoline og de tre yngste barna ble det dyrket både korn og poteter, og i fjøset hadde familien både storfe, småfe og fjærkre. Av barna arbeidet sønnen Johan f. 1884, som fisker, mens døtrene Antonette f. 1886, og Karoline f. 1888, hjalp til med husarbeid og fjøsstell.
17. juli 1906 overførte Nils og Nicoline skjøtet på bnr. 4 [lnr. 259] til deres nabo Johan Normann Kolbeinsen for 700,- kr, og mot et årlig kår på 60,- kr. Nils f. 1876, var født og oppvokst i Titelvik i Hamarøy, og giftet seg i 1902 med Nilsine Wilhelmine Lindstrøm, datter av gård-brukerne Nils og Nicoline Lindstrøm. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna Borghild f. 1903, Nils f. 1904, Arne Severin f. 1907, og Sofus Kornelius f. 1910. Etter overtakelsen av gården fort-satte paret drifta på samme tradisjonelle vis som Nilsines foreldre hadde drevet. Ved folketellinga i 1910 var de to bosatt på bnr. 4 sammen med deres fire barn og pleiedatteren Lydia Larsen f. 1896, fra Tysfjord. Til å livnære seg drev familien det beskjedne gårdsbruket, mens Johan arbeidet som fisker på havet. Over de neste tretti årene åpnet også den stadig økende befolkningstettheten for salg av jord, noe som førte med seg ekstrainntekter. I 1916 ble bnr. 8 Strandheim skilt ut med 0,02 mark i skyld. Bnr. 9 Strandberg ble skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1919, mens bnr. 10 Stranden ble skilt ut med 0,04 mark i skyld i 1924. I løpet av 1940-tallet ble også bnr. 17 Nygård og bnr. 18 Ytrebø skilt ut som separate bruk med henholdsvis 0,05 og 0,13 mark i skyld. Det store antallet nye eiendommer forteller oss at befolknings-veksten var betydelig i denne perioden. Det store antallet mindre bruk forteller også at folket på Vestre Leiknesbø var i ferd med å ta steget bort fra det tradisjonelle jord-bruket. Med pengeinntekter var behovet for å eie jord begrenset.
Nilsine og Johan Kolbeinsen var eiere av bnr. 4 Vestre Leiknesbø fram til 5. februar 1947, da sønnen Nils Kolbeinsen f. 1904 overtok skjøtet på eiendommen, inklusive fjøs, låve, sommerfjøs og ildhus for 800,- kr.
Nils Kolbeinsen giftet seg i 1944 med Olga Sommerseth f. 1910, fra Sommerseth i Tysfjord. I 1945 ble Olga og Nils foreldre til datteren Berit Lisbeth, mens Laila Oline kom til verden i 1948. De to døtrene har siden 1974 vært eiere av det nå 0,69 mark store bnr. 4 Vestre Leiknesbø.
Andre bruksdelinger
Etter å ha blitt samlet under ett nytt matrikkelnummer i 1838, forble lnr. 258 og 259 udelte fram til 1880-tallet. Gårdens eiere opplevde nå en eksplosjon i etterspørselen etter jord. Dette ledet til en rekke skylddelinger over de neste tiårene. I 1877 ble lnr. 259 b [bnr. 5] Leiknesbø vestre skilt ut fra lnr. 259 med 2 ort 9 skilling i skyld, før lnr. 258 b og c [bnr. 2 og 3] Mellomgården og Gjerdet ble skilt ut fra lnr. 258 i 1880 med henholdsvis 2 ort 7 skilling og 2 ort 6 skilling i skyld. Siste skylddeling før århundreskiftet ble foretatt i 1896, da bnr. 7 Frydenlund ble skilt ut fra bnr. 1 og 3 med til sammen 0,05 mark i skyld. Da det ikke ble foretatt noen nye endringer før i mellomkrigstida, kunne Norges matrikkel for 1907 gi følgende status for gnr. 75 Vestre Leiknesbø:
- Vestre Leiknesbø 0,92 mark Martin Levionsen
- Mellemgaarden 0,93 Hans Olsen
- Gjerdet 0,91 Hans Pedersen
- Vestre Leiknesbø 0,99 Johan N. Kolbeinsen
- Vestre Leiknesbø 0,96 Jakob H. Benjaminsen
- Nygaard 0,08 Gerhard Kristoffersen
- Frydenlund 0,05 Peder Kristensen
Over de neste fem tiårene ble ytterligere femten gårdsbruk oppført i matrikkelen.
Prøvematrikkelen for 1950
- Vestre Leiknesbø 0,69 mark Reidar Ursin
- Mellemgården 0,78 Høyer Olsen
- Gjerdet 0,77 Sverre og Alvilde Winther
- Vestre Leiknesbø 0,70 Norman Kolbeinsen
- Vestre Leiknesbø 0,83 Andreas Jakobsen
- Nygård 0,08 Anfeldt Eide
- Frydenlund 0,05 Hans M. Olsen
- Strandheim 0,03 Bernhard Sluttås
- Strandberg 0,09 Jørgen Andreassen
- Strand 0,06 Erling Sommerseth
- Myrvold 0,08 Nora Kalvik
- Bjerklund 0,03 Daniel Nilsen
- Utgått bruk
- Nystad 0,08 Hilmar Ursin
- Fjellheim 0,15 Alfon Ursin
- Lyngvang 0,07 Hans Bordevik
- Nygård 0,10 Anfeldt Eide
- Yttrebø 0,13 Arne Kolbeinsen
- Norheim 0,01 Håkon Kristensen
- Bjørkli 0,05 Arne Strand
- Åstun 0,01 Ingeborg Andersen
- Haugen 0,05 Sofus Olsen
Mellom 1950 og 1980-tallet stagnerte skylddelingene gradvis, men det ble i perioden skilt ut ytterligere 11 bruk. Siden 1984 har det ikke blitt skilt ut noen nye eiendommer her. I 2009 besto derfor gnr. 75 Vestre Leiknesbø av i alt 33 selvstendige bruk og eiendommer.
Se også
|
Vestre Leiknesbø (Hamarøy gnr. 275/4) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |