Sommerset/Jalmaus (Hamarøy gnr. 249)
| Sommerset/Jalmaus (lulesamisk: Njallem) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 249 |
Gnr. 249 Sommerset strekker seg fra nordsida av Hulløya, over fjellet Vetten, og ned til sjøen på øyas sørside. I nordøst grenser gården mot gnr. 47 Hulløy, mens gnr. 48 Borg ligger i sørøst. I vest grenser Sommerset mot gnr. 50 Hulløynesset. I tillegg til denne jorda har bnr. 1 en eierandel i Lille Hulløy, ei mindre øy sørvest av Hulløy.
Gårdsnavnet Sommerset kan utledes fra den tidligere bruken av jorda som sommerbeite. Det samiske gårds-navnet er Jalmaus eller Nialmaus. Navnet kommer trolig av det samiske ”njalmme”, som betyr munning av elv eller fjord.
Jorda på Sommerset er hoved-sakelig mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn, og med innslag av organisk materiale og forvitringsjord fra øyas egen fjellgrunn. Herav blir boniteten regnet for å være middels.
[[Image:]]
Jalmaus [Sommerset] på Hulløya sett fra Helland østre.
Foto: Isak K. Hassel.
Sommerset i de eldste tider
I historiske forstand er Sommerset på Hulløya en relativt ny gård. Plassen frekventerer ikke i de gamle skattelistene, og blir aldri oppgitt å være en finnerydning. Heller ikke i folketellingen for 1801 blir det oppgitt noen bosetning på Sommerset. Fordi gårdsnavnet er en gjen-ganger i Tysfjord, kan det være vanskelig å skille den ene gården fra den andre. For gnr. 49 er det enklere, ettersom gården først dukker opp i arkivmaterialet på 1830-tallet.
Selv om Sommerset ikke ble bosatt før ut på 1800-tallet gjør det ikke plassen historieløs. Som navnet tilsier har jorda blitt brukt som sommerseter for gården på øst- og sørsida av Hulløy langt tilbake i tida. Gårdens viktighet kommer tydeligere fram når vi ser øyas historie under ett. Selv om ingen valgte å sette opp tuftene sine her, har Tysfjords urbefolkning satt sine fotspor på Sommerset i århundrer.
Gårdshistorie for Sommerset
Første registrerte bruker av lnr. 216 Sommerset er Niels Larsen, som ved matrikuleringen av gården i 1838 ble oppført som bygselsmann over hele eiendommen. Gården innehadde dette året en skyld på 1 ort og 4 skilling. Niels f. 1782, må ha bosatt seg på gården en gang etter 1818. Dette vet vi med sikkerhet ettersom gård ikke ble tatt med i forhandlingsprotokollen av 1818. Niels Larsen var født og oppvokst på Helland. I 1806 ble han gift med Kirsten Clemetsdatter, f. 1780, som var vokst opp på Rørvk. Paret fikk trolig seks barn sammen, men foreldrene fikk bare oppleve at døtrene Lava Kristina f. 1812 og Anne Gurine f. 1818 vokset opp.
I 1837 giftet Lava Kristina seg med Anders Abrahamsen, som trolig kom til øya fra Botn. Paret fikk i årene som fulgte barna; Helena Elina f. 1852, Niels Christopher f. 1840, Elen Margrethe f. 1844 og Andreas f. 1850.
Sommerset blir selveie
Etter at faren Niels Larsen gikk bort i 1845, ble dattera Lava Kristina Nielsdatter og ektemannen Anders Abrahamsen nye brukere av Sommersetgården. To år senere, 14. juli 1847 mottok også Anders konge-skjøte på gården for 22 spesidaler. Den årlige jordavgifta ble satt til 3 skjepper og 1/3 fjerdekar bygg, noe som tilsvarer omtrent 53,6 liter korn.
Gleden for den lille familien skulle bli kortvarig. 12. januar 1852 omkom Anders, og barna Helena Elina og Niels Christopher etter ei ulykke på fjorden. Lava Kristina satt dermed alene igjen med Elen Margrethe på 8 år og lille Andreas på 2 år.
Året etter ulykka solgte Lava gården til lensmann Kjelsberg for 20 spesidaler, den 17. mai 1856. Samme dato solgte lensmannen gården videre til Kristen Jensen Helland for 35 spesidaler. Gården ble i de påfølgende årene bygslet videre mot avgift. I 1865 finner vi to leilen-dingefamilier under Kristen Jensen Helland. Den ene var Jens Olsen f. 1812 og kona Karen Henriksdatter. Selv om Jens blir oppgitt å være selveier, må dette være feil, ettersom gården ikke ble solgt før på 1870-tallet. I folketellinga for 1865 finner vi også de fem barna i familien; Ole f. 1842, Jens Mikael f. 1846, Ingeborg Sofie f. 1845, Hans f. 1851 og Anne Johanne f. 1858. I 1865 drev familien gården med 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. I tillegg til fisket i fjorden dyrket Jens 2/8 tønne bygg, og satte 2 tønner poteter.
Den andre husstanden på Sommerset var Ole Jensen f. ca 1817, kona karen Olsdatter f. ca 1818 og de fire barna. Familien drev i 1865 gården med 3 kyr og 11 sauer. Ole ble i folketellingen dette året registrert som gårdbrukende leilending og fisker. I tillegg til å fiske dyrket Ole og familien også 5/8 tønne bygg og satte 1 tønne poteter.
1870-tallet: lokale eiere
20. september 1872 solgte Kristen Jensen Helland gnr. 49 Sommerset til Ole Jensen, Jens Olsens sønn, for 90 spesidaler. På kjøpet måtte Jens overta et gammelt kårbrev, som opprinnelig var utstedt da enka Lava Nilsdatter solgte gården til Kristen Jensen Helland. Kåret påbød Ole Jensen å betale Lava Nilsdatter 10 spesidaler i årlig avgift.
Folketellinga for 1875 beretter at Ole Jensen fremdeles drev gården sammen med sin far Jens Olsen. Jens livnærte seg nå kun av fiskeriene, og bodde på Sommerset sammen med kona Karen og de tre yngste barna.
Ole Jensen selv drev jordbruket i kombinasjon med fiskerier. Han var nå gift med Olianna Olsdatter f. 1851, fra Måsøy i Finnmark. I løpet av tida si på Hulløya fikk familien til sammen 13 barn; Joachim f. 1871, Maria f. 1873, Otelie f. 1875, Otilie f. 1876, Hans f. 1877, Anna f. 1879, Johan f. 1881, Ingeborg f. 1883, Ole f. 1883, Bernhard f. 1886, Martin f. 1888, Willas f. 1890 og Jens f. 1894. I 1875 holdt familien 2 kyr og 5 sauer, mens de sådde 1/8 tønne bygg og satte 3 tønner poteter på Sommerset.
Etter at Jens Olsen gikk bort i 1891 drev Ole Jensen og familien gården videre som eneste husstand. Folketellinga for 1900 forteller at gården ble drevet i kombinasjon mellom fiskeri og jordbruk. En av få endringer som første gang ble registrert i 1900 var at Oleanna hadde gått til anskaffelse av fjærkre i tillegg til de tradisjonelle husdyrene. I 1900 hadde det i tillegg til Oleanna kommet flere innflyttere til Hulløya fra Måsøy i Finnmark. Dette var enkemannen etter Ole Jensens datter Maria, Sigurd Nibe, som livnærte seg av fiske. Hos seg hadde han barna Jakob f. 1894, Milli f. 1896 og Anni f. 1899.
1900-tallet: gården deles
Ole Jensen satt som eier gnr. 49 Sommerset fram til sin død i 1924. Innen den tid var ansvaret for gården overført til sønnen Bernhard Olsen og datteren Anna Olsens ektemann Edvard Kristiansen. Overføringa av drifta resulterte i at gården ble delt i to den 12. juni 1922. Bnr. 2 Bjerkli ble skilt ut med 0,38 mark i skyld.
Den gjenværende parten ble drevet av Bernhard Olsen og kona Anna Lovise Vold f. 1892. Før Annas bortgang på 1930-tallet fikk paret døtrene Ingvarda f. 1912, Olly f. 1921 og Marie Lilly f. 1924. Bernhard giftet seg så på ny i 1942, denne gang med Anette Pauline Josefine Pedersen f. 1904. Hun var datter av Peder Pedersen og Kjerstine Sofie Paulsen, og var vokst opp på Laplæger under Hulløy. I 1942 fikk Bernhard og Anette datteren Beryl Olea Elevine.
I juni 1936 anla Telegrafverket ei linje over Sommersetgården. Det ble blant annet satt opp 26 stolper og 12 bardunfester. Om Bernhard bidro i arbeidet vet vi ikke, men familien fikk 186 kr og 29 øre i kompensasjon for ubeleiligheten med å ha telegraflinja på eiendommen.
Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at Bernhard Olsen fremdeles var bruker og eier av gårde på Hulløya. Bernhard gikk bort i 1971, mens Anette Pauline levde til 1989. Siden 1996 har Leif Arne Vang, pr 2009 bosatt i Kristiansund, vært eier av gnr. 49, bnr. 1 Sommerset på Hulløya.
Bnr. 2 Bjerkli ble skilt ut fra bnr. 1 den 12. juni 1922. De nye brukerne av gården var Edvard Kristiansen og Anna Kristiansen, datter av forrige eier Ole Jensen. Paret hadde da alt fått barna Agnes f. 1902, Ottar f. 1907, Absy f. 1909, Ulrik f. 1911, Elvira f. 1913, Henny f. 1916 og Jacob f. 1919. Skjøtet på eiendommen ble først overført til Anna den 13. september 1924, etter farens død samme år. Edvard Kristiansen selv rakk aldri å dele den gleden ettersom han gikk bort 8. juni 1924. Dermed måtte Anna Ovidia Kristensen drive gården som enke sammen med de eldste barna.
Vi får ikke så mye informasjon om Anna og gården utover 1920-tallet. Unntaket er at gården ble pantsatt i 1924 og 1926. I 1936 oppførte Telegrafverket et kabelhus, 47 stolper og 7 bardunfester på eiendommen i forbindelse med oppføring av den nye telegraflinja. Som kompen-sasjon fikk Anna Kristiansen 251,- kr.
Ny deling
24. september 1953 ble bnr. 3 Skogmo skilt ut fra bnr. 2 med 0,08 mark i skyld. Anna Kristiansen ble boende på det utskilte bnr. 3, mens restene av Bjerkli ble solgt til Britta Johanna van der Spa f. 1915, den 12. november 1953 for 6000,- kr.
Siden 1999 har Anders van der Spa vært eier av gnr. 49, bnr. 2 Bjerkli på Hulløya.
Andre bruksdelinger
24. september 1953 ble bnr. 3 Skogmo skilt ut ra bnr. 2 med 0,08 mark i skyld. Bruker av eiendommen ble enka Anna Kristiansen, som tidligere hadde eid Berkli. Etter hennes død i 1972 ble eiendommen overdratt til sønnen Ulrik Kristiansen i 1974. Pr. 2009 er han fremdeles eier av gnr. 49, bnr. 3 Skogmo på Hulløya.
Bnr. 4 Nordlund ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,01 mark i skyld, i 1970. Siden 1995 har Bengt P. Berntsen vært eier av eiendommen.
|
Sommerset/Jalmaus (Hamarøy gnr. 249) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |