Leiknes (Hamarøy gnr. 276/2)
Leiknes (gnr. 276/2) er et bruk under Leiknes (gnr. 276) i Hamarøy kommune.
Leiknes | |
---|---|
Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
Gnr.: | 276 |
Bnr: | 2 |
Skatt og skyld
- Gnr. 76 Bnr. 2 med 1,28 mark i skyld
- Matr.nr. 157 L.nr. 261 med 2 ort 10 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 pund 12 mark
Gårdshistorie for Leiknes (bnr. 2)
Lnr. 261 Leiknes ble som det første av gårdens to bruk solgt allerede i 1795. Selv om Ole Olsen fikk etablert seg som stedets første selveier, skulle ikke denne eie-formen komme til å bli bevart særlig lenge. Før 1818 inngikk eiendommen i hele fire skifteforretninger. Fra 1822 gikk man på ny over til drift basert på leilendinger etter at Nils Andreas Limskjelvik i Lødingen kjøpte lnr. 261 for 51 spesidaler. Etter at Leiknes igjen ble solgt til Rasmus Christensen på Sandtorgholmen ble eier-skapet værende i deres families eie fram til 1880-tallet. Far og sønn Anders Jacobsen f. 1792, og Jacob Andersen f. 1829, satt vekselvis som leilendinger på bruket i hele denne perioden.
1860-tallet
Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 forteller at Jacob Andersen besatt 13 ½ dekar dyrket åker og eng på lnr. 261. Av jorda ble det dyrket rug og poteter, og slått for av innmarka til å fø 1 hest, 2 kyr og 10 småfe. To år senere finner vi ham igjen i folketellinga sammen med kona Helene Johansdatter f. 1830, fra Nærøy i Nord-Trøndelag. I 1865 besto familien også av deres tre barn; Karl Vilhelm f. 1859, Alvilde Emilie f. 1862, og Johan Arnt f. 1883. For å fø seg selv og ungene kom-binerte de to fremdeles gårdsdrifta med fiske. Fra 1863 og fram til neste folketelling i 1875 ser vi at gårdsproduk-sjonen var nærmest uforandret:
1863: 1 hest, 2 kyr, 10 sauer
1865: 1 hest, 2 kyr, 7 sauer
1875: 2 kyr, 10 sauer, 1 gris
Bortsett fra omlegginga til svinehold var utbyttet fra gården omtrent det samme fram til 1900-tallet. Etter århundreskiftet fikk fiskeriene en viktigere rolle i økonomien, og i takt med befolknings-økningen ble brukene på Leiknes stadig mindre. Dette ble muliggjort av at Jakob Andersen, sammen med sin sønn Karl Vilhelm kjøpte bnr. 2 fra Christensen-familien 13. mai 1882 for 360,- kr. Før 1930-ble følgende bruk skilt ut fra eiendommen:
1908 Bnr. 3 Solheim 0,08 mark
Ny eier Johan Hveding
1922 Bnr. 5 Elvegård 0,10 mark
Ny eier Johan Jakobsen
1900-tallet
Ved folketellinga i 1900 livnærte Karl Jakobsen seg som skomaker og gårdbruker. Da han fremdeles var ungkar hadde Karl mye rom tilgjengelig på gården. Her huset han i 1900 syv personer, inklusiv sin far Jakob Andersen. I 1910 var Karl ungkar, men var bosatt på bnr. 2 sammen med tjenestepika Kristine Kristensen og sine to søsken Johan og Jensine. Siste person i husholdningen var pleiesønnen Trygve Tobiasen f. 1898, fra Bergen.
Karl Jakobsen drev bnr. 2 som skomaker og gårdbruker fram til 1928, da han solgte eiendommen til Thoralf Kristoffersen for 4750,- kr. Etter bare to år som eier solgte Thoralf bnr. 2 videre til Johan Hveding i 1928. Johan f. 1879, var sønn av Christian Hartvig Hveding, som kjøpte opp bnr. 1 på Leiknes på 1880-tallet. Johan ble i 1920 gift med Ida Marie Langli f. 1894, fra Orkdal i Sør-Trøndelag. På Leiknes ble Ida og Johan foreldre til barna; Hårik, Vidkun f. 1921, Einride, Sturla, Idun f. 1926, og Rigmor f. 1932. Johan levde fram til 1965. Etter hans bortgang ble sønnen Hårik Hveding eier av Leiknes i 1969. I 2009 var han, med bostedsadresse i Trondheim, fremdeles oppført som eier av den 1,10 mark store eiendommen i Tysfjord.
Andre delinger
Gnr. 76 Leiknes ble første gang skylddelt i 1908, da bnr. 3 Solheim ble skilt ut med 0,08 mark i skyld. Fram mot 1950-tallet ble ytterligere seks eiendommer etablert. I 1950 finner vi derfor følgende matrikkel-utkast for gården:
1Leiknes1,09 mark
Edvard Hveding
2Leiknes1,10 mark
Johan Hveding
3Solheim0,08 mark
Bernhard Slutås
4Elvegård0,05 mark
Johan Jakobsens enke
5Elvegård0,10 mark
Johan Jakobsens enke
6Lillevoll0,25 mark
Jens Hveding
7Aspmo0,03 mark
Johan Hveding
8Olafteigen0,02 mark
Olaf Davidsen
9Framtida0,01 mark
Jens Hveding
På 1950-tallet stagnerte boligbygginga på Leiknes, men den tok seg opp igjen på 1960- og 1970-tallet. I denne perioden ble hele 11 nye eiendommer skilt ut. I 1989 ble den foreløpig siste skylddelingsforretninga foretatt på gården, da bnr. 21 Oldervik ble skilt ut fra bnr. 1.
Se også