Henrik Hjartøy (1892–1971)

Henrik Hjartøy fotografert i 1947. Han var nylig blitt utpekt til sjefsbibliotekar ved Deichman.

Henrik Mikal Johnsen Hjartøy (født 1. mars 1892 i Bodin, Nordland, død 20. november 1971 i Bærum) var bibliotekar. Han var biblioteksjef for Rjukan bibliotek, senere ved Deichmanske bibliotek i Oslo, og var også i en årrekke tilknyttet Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, blant annet som styreleder.

Etter å ha gått i verkstedlære og vært ansatt som kontorist i Dampskibsselskapet fikk han jobb på Deichmanske bibliotek i Kristiania i 1913. Fire år senere ble han blant 33 søkere ansatt som bibliotekar i hel stilling på Rjukan bibliotek.

Hjartøy var med å stifte Bodø sosialistiske lag i 1911 og ble medlem av Det norske Arbeiderparti (DNA). Ved partikløyvinga i 1923 valgte han å bli med i den kommunistiske fløyen og tok del i stiftinga av Norges kommunistiske parti. Han brøt med kommunistene i 1925 og gikk inn i DNA igjen. Han representerte Arbeiderpartiet i Tinn herredsstyre i periodene 1920–1926 og 1932–1936. En periode var han medlem av formannskapet, og var også medlem av skolestyret i flere år.

Hjartøy ble fagorganisert i 1917, og i i 1934 ble han formann i Norsk bibliotekforening. Han ble kastet som leder på et svært splittet årsmøte i foreningen i 1935.

Det røde bibliotek og Arbeiderbevegelsens arkiv

Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen Det Røde Bibliotek. Da arbeidet med Arbeidernes leksikon startet opp, ble Hjartøy forespurt å være redaktør. Dette takket han nei til, men anbefalte sin venn Jacob Friis til arbeidet. Mye av kildene til leksikonet fantes i Hjartøys røde bibliotek på Rjukan.

Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.

Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på Deichmanske, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble Anders Andreassen.

Som forfatter og bibliotekpolitiker

Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; Om lesning (1935) skrevet sammen med Håkon Lie, den første lederen i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) og senere den mektige sekretæren i Ap, og Vår bibliotekpolitikk (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.

Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.

Vår bibliotekpolitikk er en praktisk håndbok der Hjartøy greier ut om hvordan partiets tillitsvalgte og politikere kunne påvirke den lokale bibliotekutviklinga, men boka er også et manifest. Det gjaldt ifølge Hjartøy å utvikle bibliotekene i pakt med «tidens sosiale og kulturelle gjæring». Bibliotekarene burde ifølge Hjartøy oppdra til «frisinn» og stimulere småkårsfolk til «systematisk lesning». Bibliotekenes oppgave var å skape «et oplyst og aktivt demokrati».

Hjartøy sparte ikke på kruttet når han kritiserte en del av bibliotekarene i sin samtid i de to kampskriftene. Den gangen var det ifølge Hjartøy bare borgerskapets døtre som hadde råd til å koste på seg en dyr bibliotekarutdanning i USA. Derfor ble datidens bibliotekarer rekruttert fra «spissborgerlige» og «reaksjonære» miljøer. Bibliotekene ble derfor preget av en «særdeles grå frøkenfarve». Retorikken hans var, som ellers i tidens radikale miljøer, nesten krigersk og krenkende.

Hjartøy hadde heller ikke noe til overs for det faglige i den korte og ensidig tekniske utdanningen bibliotekarene hadde fått i USA, helt uten innsyn i det som rørte seg selv i deres egen amerikanske samtidslitteratur. Nå var det på tide å få en norsk skole som også kunne gi bibliotekarene bedre innsikt i sosiale sammenhenger og i samfunnsutviklinga.

Hjartøy og krigen

Hjartøy ble arrestert i februar 1944 av det tyske sikkerhetspolitiet og NS for å distribuere illegale aviser/flygeblader (flugblattverteiler). Han satt hele tre måneder i arresten i Møllergata 19, og ble sendt videre til Grini hvor han satt helt til mars 1945. Han ble så overført til Mysen, hvor han sannsynligvis satt helt til frigjøringsdagene.

Ledet Deichman i 16 år

Da han ble utpekt til biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. Han var sterkt delaktig i at AAB fikk lokaler i nye Folkets hus på Youngstorget i 1962, og at institusjonen ble profesjonalisert og at den har utviklet seg til det den er i dag.

Legemlig skrøpelighet etter et «uhell under okkupasjonen» hindret ham fra å være mer aktiv i politikken og samfunnslivet i etterkrigstida, og Hjartøy beklaget at han ikke fikk utrettet mer ved Deichman. Mulig var dette også på grunn av hans egne politiske holdninger, som ikke lenger samsvarte med hovedstrømningene i det styrende Arbeiderpartiet. Han var blant annet kjent som stor motstander av Nato.

Hjartøy ledet Deichman fram til 1962, 70 år gammel. I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum. Hjartøy ble kjent som en fargerik, markant og beryktet leder i bibliotek-Norge.

Henrik Hjartøy er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum. Tittelen sjefbibliotekar er benyttet på gravminnet.

Galleri

• 

  Henrik Hjartøy er gravlagt på Haslum kirkegård.

  Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
• 

  Dødsannonse for Henrik Hjartøy, faksimile fra Rjukan Arbeiderblad 23. november 1971

• 

  Faksimile i forbindelse med Henrik Hjartøys bortgang.

Kilder

• «Henrik Hjartøy død». Arbeiderbladet 1971.11.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Henrik J. Hjartøy» (minneord). Arbeiderbladet 1971.11.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Rjukan Arbeiderblad 1971.11.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk bibliotekarmatrikkel. Utg. Biblioteksentralen. Oslo. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Henrik J. Hjartøy i Historisk befolkningsregister.