Anders Andreassen (1909–1973)

Anders Andreassen (født 17. januar 1909 i Glemminge ved Fredrikstad, død 2. oktober 1973) var biblioteksjef på Rjukan bibliotek fra 1936 til 1954 og bibliotekdirektør, øverste leder for landets skole- og folkebibliotek, fra 1956 til 1972.

Anders Andreassen, biblioteksjef på Rjukan bibliotek fra 1936 til 1954

Foto: Ukjent/Rjukan bibliotek

Familie

Anders Andreassen var sønn av byggmester Mathis Andreassen (1874-1953) og Marie, født Nilsen (f. 1881), og ble gift i 1936 med bibliotekar Aase Dørumsgard (1910-1988). De fikk barna Turid (f. 1938) og Aase (f. 1946). Turid var også bibliotekar og lærer, og ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i perioden 1977-81.

Liv og virke

Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved Fredrikstad offentlige bibliotek 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte Det Norske Studentersamfunds bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i Norsk Bibliotekforening i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag, ledet av Erling Falk. Også kona Aase var aktiv i bevegelsen. Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i Arbeiderpartiet.

Andreassen etterfulgte Henrik J. Hjartøy som sjefbibliotekar på Rjukan bibliotek i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i Rjukan Dagblad beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på Rjukan. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.

Andreassens fangekort fra Møllergata 19. Andreassen ble arrestert av sikkerhetspolitiet våren 1943, og satt på Grini frem til julen samme år.

Andreassen var medlem Tinn herredstyre 1938-1946, formann i Tinn socialistiske forening og Tinn kommunale tjenestemannslag, medlem av Norsk kommuneforbunds hovedstyre 1939-1947.

Under andre verdenskrig ble Andreassen avskjediget fra stillingen som sjefbibliotekar i 1941, og biblioteket ble stengt. Av alle bibliotek var det Rjukan bibliotek som ble hardest rammet av sensuren. Andreassen hadde forutsett dette, og hadde aktivt smuglet ut en rekke utsatte og sjeldne titler. Mange trofaste lånere fikk bøker på såkalte langtidslån. Dette ble blant annet gjort i samarbeid med presten på Rjukan, Sesbø. Andreassen fikk nøkler til kirka, og hadde beholdt nøklene til bibliotekbygget. I nattens mulm og mørke kunne de derfor sikre mange skatter fra tyskernes klør. Blant annet ble hele bibliotekets beholdning av Klassekampen smuglet ut et kjellervindu.

Anders Andreassen var svært opptatt av studievirksomhet og voksenopplæring på bibliotekene. Her ser vi han på Barneavd. Rjukan bibliotek der han underviser i biblioteklære. Vi ser bl.a. nummer to fram venstre en ung Jan Køhn, mangeårig innehaver av Køhns Bok og Papir, og Arne Sollid som etterfulgte Andreassen som biblioteksjef (1954 til 1961).

Foto: fotograf/Rjukan bibliotek

Andreassen tok en aktiv del i det lokale motstandsarbeidet. Han deltok sammen med Rjukan Arbeiderblads redaktør Halvor Røysland i redaksjonen til den illegale avisen Baunen, som kom ut på Rjukan under krigen. Han ble arrestert av sikkerhetspolitiet etter Tungtvannsaksjonen i 1943 og satt på Grini i 9 måneder. Han slapp ut i juleamnestiet samme år, men måtte senere rømme til Sverige etter en dramatisk konfrontasjon med tyskerne i forbindelse med et hemmelig møte med Peder Furubotn og den kommunistiske motstandsbevegelsen på en seter i Valdres. Etter at de unnslapp tyskerne ble det arrangert en dekkoperasjon for å få Andreassen ut av landet; han opererte en helt frisk blindtarm på sykehuset til svenske Røde Kors i Oslo, og ble deretter transportert over grensen. I Sverige fikk han så i oppdrag å assistere norske bibliotek med litteratur- og bibliotekmateriell utgitt i Sverige i krigsårene 1940-1945, og arbeidet med planene for den norske biblioteksektoren etter krigens slutt ved Den norske legasjonen i Stockholm.

Andreassen kunne returnere til Rjukan etter krigen, og konstaterte at 99 % av samlingen hadde overlevd. Biblioteket kunne åpne igjen i september 1945. Den siste boka på langtidslån kom til rette igjen etter 56 år.

Hans interesse for kultur generelt gjorde at det skjedde mye på Rjukan i årene etter 1945. Det var stadige kurs og studiesirkler innen en rekke tema, og Andreassen både holdt foredrag, høytlesninger og var aktiv amatørskuespiller. Som leder av Tinn kulturråd satte han i gang med filmopptak av ulike hendelser og arrangementer i kommunen med Alfred Holtan som fast filmfotograf i første halvdel av 1950-åra. I tillegg var han fast filmanmelder i Rjukan Arbeiderblad 1936-1954.

Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954. Samme år takket Andreassen ja til stillingen som øverste leder ved Bergen off. bibliotek. Hans etterfølger i sjefsstolen på Rjukan var Arne Kr. Sollid. I 1956 tiltrådte Anderassen som bibliotekdirektør i Statens bibliotektilsyn, det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek. På denne tiden var dette øverste leder i biblioteks-Norge, en stilling han innehadde fram til 1972.

Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg. Han var sentral i utarbeidelsen av ny biblioteklov (Lov om folkebibliotek), vedtatt av Stortinget den 18. juni 1971.

Anders Andreassen gikk bort etter sykdom i 1973, og er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Eksterne lenker

• Studentene fra 1929. Utg. (Tryggve Juul Møller). Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Anders Andreassen hos gravetaten i Oslo
• Anders Andreassen i Historisk befolkningsregister.