Rjukan Arbeiderblad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Rjukan Arbeiderblad (RA) er en lokalavis som siden 1923 har blitt gitt ut på Rjukan i Tinn kommune i Telemark. Avisa var lenge arbeiderbevegelsens organ i byen, men eies i dag av Amedia.

Siden 2024 har avisen kommet ut på papir hver torsdag. Redaktør siden 2021 er Egil Stensrud. Avisens formålsparagraf sier at avisen skal "drive saklig og uavhengig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer og frihet, demokrati og likeverd."[1]

Siden nedleggelsen av Rjukan Dagblad (RD) i 1967 er RA den eneste lokalavisa for Rjukan og omegn.

Historie

Rjukan Arbeiderblads første styre og redaktør, 1923.
Rjukan Arbeiderblads første styre og redaktør, 1923.

Avisa ble grunnlagt i 1923 av organisasjoner i den lokal arbeiderbevegelsen på industristedet Rjukan. Ved stiftelsen av Saaheim Arbeiderparti i 1912 ble spørsmålet om å etablere en egen avis for arbeiderne på Rjukan først satt på dagsordenen, men det tok flere år før dette ble realisert.

Da avisen endelig ble stiftet var Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og avisa ble en viktig alliert for det lokale partilaget – iblant gikk avisa lenger i sin kritikk og ga gjentatte ganger Arbeiderpartiets sentralstyre hard kritikk. Særlig var avisa kritisk til partiets manglende vilje til å inkludere Norges Kommunistiske Parti i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene på 1920-tallet. Mindretallsregjeringa i 1928 var heller ikke populær, og avisa kritiserte «ministersosialismen» som ville føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

Mangeårig redaktør og styreleder Knut Dalastøl har sagt at den radikale student- og akademikergruppa Mot Dag betraktet RA som sitt «skoleskip». Gruppas leder, Erling Falk, var opptatt av at Motdagistene skulle få praktisk skolering i redaksjonelt arbeid, og på Rjukan fikk de også erfare hvordan forholdene var i et særpreget industrisamfunn. Fra 1923 var flere av dem innom Rjukan Arbeiderblad: Axel Sømme var avisens redaktør fra 1923 til 1924, deretter Trond Hegna. I perioder vikarierte både Viggo Hansteen og Arne Ording som redaktører. Også Jacob Friis og Henrik J. Hjartøy fungerte som vikarer i redaktørstolen. Felles for alle var at de ikke fant tonen med Ap-ledelsen og Martin Tranmæl. Det var styreleder Knut Dalastøl som endte med å ta over redaktørstolen. Han satt i mange år frem til Halvor Røysland tok over i 1939.

Halvor Røysland. Tegning av Viggo Fauske.
Halvor Røysland var avisas redaktør fra 1940 til 1972. Tegning av Viggo Fauske.

I sine første år konkurrerte den med borgerlige Rjukan Dagblad, som ble utgitt fra 1919 til 1967. Forholdet til Norsk Hydro satte sterkt preg på avisa, som rettet kritikk mot selskapets behandling av sine ansatte og makten de hadde i lokalpolitikken. Dette toppet seg da Hydro trappet ned på Rjukan i 1930-årene, og selskapet svarte ved å slutte å annonsere i avisa. Det var hyppig polemikk mellom RA og konkurrenten RD, som hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I RDs direksjon satt det ledende skikkelser fra selskapet. I RA ble den borgerlige avisa beskrevet som en «smuss- og fascistavis som burde kastes ut av alle arbeiderhjem.»

Under krigen ble RA stengt ned 21. januar 1941[2] og konkurrenten RD ble ytterligere nazifisert. Redaktør Røysland tok aktivt del i det lokale motstandsarbeidet, og var en av de som sto bak produksjonen av den illegale avisa Baunen.

RA hadde en svak økonomi i etterkrigstiden – også etter at konkurrenten ble nedlagt. I et forsøk på å løse problemene ble avisen overtatt av Telemark Arbeiderblad i 1986. Tre år seinere ble Norsk Arbeiderpresse AS omgjort til et konsern som i 1990 kjøpte Rjukan Arbeiderblad. Formålsparagrafen ble da endret til dagens, og avisa gikk bort fra sin langvarige politiske tilhørighet på venstresida.

Avisa titulerte seg lenge som "Norges minste dagsavis", og var blant de siste avisene i Norge som fikk nettavis. Det skjedde under redaktør Tom Martin Hartviksen, som satt i redaktørstolen i 2008-2010.

Redaktører

Redaktør Periode
Axel Sømme 1923-1924
Trond Hegna 1924-1925
Jacob Friis 1925-1928
Knut Dalastøl 1928-1939
Halvor Røysland 1940-1972
Ola Torp 1972-1989
Kjell-Gunnar Dahle 1989-2001
Jens Marius Hammer 2001-2008
Tom Martin K. Hartviksen 2008-2010
Torfinn Skåttet 2010-2021
Egil Stensrud 2021-

Kilder

Referanser