Halvor Røysland

Halvor Røysland, tegnet av kunstneren Viggo Fauske i anledning historieverket Rjukan av historiker Helge Dahl.

Halvor «Havva» Røysland (født 24. mars 1911, død 8. februar 2003 på Rjukan) var journalist og redaktør i Rjukan Arbeiderblad fra 1940 til 1972. Under krigen drev han illegalt avisarbeid.

Røyslands familie kom til Rjukan i 1916, og han vokste opp i trange kår i Storgata 19A med en alenemor i en søskenflokk på fem. Han ble uteksaminert fra Tinn kommunale høgre allmennskole i 1933, og i gymnastida ble han aktiv i Arbeiderungdomslaget. Etter eksamen begynte han formelt sin virksomhet som redaksjonssekretær i Rjukan Arbeiderblad, hvor han allerede var aktiv i spaltene under signaturen «Rapir», som betyr kårde. Men en skarp penn kjempet han sin og arbeiderbevegelsens kamp i et samfunn preget av nedgang, kriser og store politiske motsetninger på stedet. Lærerne på gymnaset fikk for eksempel sterk kritikk for sin manglende interesse for et møte om den spanske borgerkrigen, noe Røysland beskrev som «åndsmørk ensidighet».

I 1938 ble han gift med ungdomskjæresten Ingeborg f. Aarnes. Han deltok som frivillig i kampene da tyskernes framrykking mot Rjukan ble stanset på Hovinheia i 1940. Våren 1940 hadde han under militær bevoktning blitt tatt med til Oslo og okkupasjonsmaktens Presseabteilung. Der fikk han en voldsom skjennepreken, blant annet fordi avisa hadde fornærmet den tyske hærmakt. Den sommeren hadde han tilbrakt fire uker i cella på Rjukan politistasjon fordi avisa hans ikke ble redigert i «i pakt med tidens ånd».

Fredag 17. januar 1941 var redaksjonen midt oppe i arbeidet med å redigere morgendagens avis, da to menn, den ene i full hirduniform, troppet opp i redaksjonen. De fikk klar beskjed fra den lokale NS-toppen, og Røysland og redaksjonssekretæren fant ut at det ikke var noe grunnlag for å fortsette å gi ut avisa. Kravet som ble fremmet var at Rjukan Arbeiderblad - aktivt og positivt - måtte slutte opp om Nasjonal Samlings nyordning. Dette kunne de ikke gå med på, og den 20. januar 1941 kom Rjukan Arbeiderblad ut med sin siste utgave under krigen.

Lederartikkelen ble avsluttet med disse ordene:

«Måtte hele det norske folks store ønske om igjen å leve i et fritt og sjølvstendig Norge, oppfylles snarest!»

Den borgerlige konkurrenten på det lille industristedet, Rjukan Dagblad, innordnet seg kravene fra okkupanten og NS og fortsatte å komme ut under krigen.

Et halvt år senere var Røysland i full gang med å lage illegal avis. Den fikk navnet «Baunen». Avisa ble først sensilert hjemme hos Røysland i Bråvoldveien 1. Her kunne Rjukanfolk lese om krigens gang og få med seg meldinger fra London. En gjeng gutter i 16-17-årsalderen ble engasjert til å distribuere. Redaksjonen flyttet stadig for å unngå å bli avslørt, den ble blant annet stensilert i garderoben til tennisbanen, hos en russisk flyktning, i andre etasje ved kinoen på Rjukanhuset og på Musikkhuset.

I 1944 måtte han rømme til Sverige. Det hadde begynt å bli farlig å drive motstandsarbeid på Rjukan. Kona Ingeborg, som var telefondame på Hydros telefonsentral og i slekt med Einar Skinnarland - SOE-agent og én av tungtvannssabotørene - ble arrestert i 1944 og fikk som en av få kvinner et års opphold på Grini.

Etter krigen fortsatt Røysland sitt virke som redaktør. Avisa hadde en utfordrende økonomi, men opplaget steg stadig. Etter 40 års tjeneste måtte Røysland gå av som redaktør på grunn av sviktende helse i 1972.

Kilder

• Lepperød, Trond (2019): Ingeborg og Halvor
• Lepperød, Trond (2018): «Gamleredaktørene» Halvor Røysland og Ola Torp, Rjukanjournalen 2018, Rjukan historielag
• Rjukan Arbeiderblad, 20.1.1941