Næringsliv i Mosjøen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Mosjøen har mange gamle bedrifter. Karlsens Bakeri er fra 1906 og dermed over hundre år gammelt. Bak er Angermobygget.
Fotograf: Zahl
Butikksentre som Sjøsiden er et forholdsvis nytt innslag i næringslivet. Slike sentre har fått kritikk fordi de angivelig tømmer handlegatene.
Fotograf: Zahl

Mosjøens næringsliv omfatter et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor handel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Mosjøen har det eldste og etter manges mening mest mangfoldige næringslivet i landsdelen, og ansees tradisjonelt som selve handelsbyen på Helgeland.

Handelen i området er gammel, og hadde foregått i flere århundrer før Mosjøen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. I eldre tider drev bøndene på storgården Mo handel og jektefart i tillegg til sitt jordbruk. På midten av 1700-tallet hadde stedet så mange som tre handelsknaper samtidig. Et borgerleie ble opprettet i 1782. Bare tolv år senere, i 1794, fikk Eirik Sjursson kongelig bevilling til å drive handel, jektefart og gjestgiveri, og dermed ble Mosjøen formelt et handelssted.

1800-tallet vokste Mosjøen til å bli et lite bysamfunn. De fleste som bodde der, var husfolk. De som ikke hadde et jordstykke å dyrke, måtte ofte gå i dagleie eller begynne som håndverkere. Slik ble det til at stedet fikk smeder, skomakere og andre yrkesutøvere. Allerede i 1865 hadde Mosjøen flere handelsmenn og et stort antall håndverkere. Fra 1866 skjøt folketallet til værs; mens 379 mennesker bodde der i 1865, hadde stedet 744 innbyggere i 1875. I det påfølgende året ble tettstedet egen bykommune, og fra denne tiden begynte utviklingen av det bymessige næringslivet som Mosjøen har idag. Byen fikk blant annet klesforretninger, spisesteder, fargehandel, apotekere og fotografer.

Historie

I mange århundrer var Mosjøen sete for jekteskippere. Her er en nordlandsk jekt med tørrfisk i Bergen.
Fotograf: ukjent
Fru Haugans Hotel, med røtter tilbake til 1794, er Nord-Norges eldste. Hotellet vektlegger å ha en tradisjonell profil, noe som det har vunnet anerkjennelse og priser for.
Fotograf: ukjent
Historie og forskjellige næringer går hånd i hånd i Sjøgata, som i gamle dager var Mosjøens fremste gate for handel og håndverk. Dette bygget huser et legekontor.
Fotograf: Zahl

Tidlig økonomisk sentrum

Mosjøen var opprinnelig navnet på noen husmannsplasser som lå under storgården Mo. Stedet hadde i begynnelsen bare et lite antall hus, samt kirkeboder og naust som tilhørte bønder i soknet. Med beliggenhet på en flat sandbanke rett ved elven Vefsna og i enden av Vefsnfjorden, som dessuten er isfri, var stedet velegnet for sjøsettelse av båter. Det viste seg særlig i forbindelse med den årlige utfarten til Lofotfisket.

Området var fra gamle tider et sentralt sted for handel og økonomisk kontakt, og særlig etter at Mosjøen et stykke ute på 1800-tallet overtok stillingen som det nærliggende borgerleiet Kulstadsjøen hadde hatt. Det var særlig Tiendebytte, hvor folk kom fra nært og fjernt for å bytte varer, å bygsle jord og å betale tiende til kirken og avgifter til fogden og godseieren, som bidrog til at Kulstadsjøen, og senere Mosjøen, oppnådde denne stillingen. Også 1700-tallets handel med trelast, hadde endel å si.

1600-tallet

På 1600-tallet bodde en slekt på Mo, som idag er kjent som Ingebrikts slekt eller Skipperslekta. Ingebrikt og hans etterkommere var i flere generasjoner gårdbrukere og skippere der.

1700-tallet

Folk i Nord-Norge hadde etter gammel sedvane rett til å handle med hverandre. Blant annet et kongebrev av den 14. april 1572 fastslo slik frihandel.[1] På dette grunnlaget oppstod de nordlandske knapene.

Mo og Mosjøen hadde på 1700-tallet flere handelsknaper. En av dem var jekteskipper Nils Jensson på Mosjøen. Da han døde, overtok enken, og i 1744 nevnes det at hun drev med småhandel. Trolig i femtiårene overtok deres sønn, Hans Nilsson, som drev handel og jektefart frem til han rundt 1766 la ned virksomheten. En annen handelsknape var Lars Nilsson, som i tillegg hadde «en liden Brendeviinshandel».[2]

Sjur Bentsson og svigerfaren Matias Arntsson på Mo hadde hver sin handel, og i tillegg drev de jektefart med en liten jekt som begge eiet. Begge nevnes i 1755. Derfra drev Sjur Bentsson frem til 176768, da han avsluttet sin handel. Matias Arntsson drev frem til 1769, da sønnen Arnt Matiasson overtok. Sønnen døde dog kort tid etterpå, og i 1770 drev enken hverken handel eller jektefart.[2]

Mosjøen fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med Eirik Jørgen Sjursson, Sjur Bentssons sønn, som fra 1794 drev handel, jektefart og gjestgiveri. Dermed fikk Mosjøen formell status som handelssted. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens Fru Haugans Hotel ligger.

Noen år tidligere, i 1782, hadde Mosjøen fått en handelsborger med Andreas Pedersen Bech, som slog seg ned på nordkanten av stedet. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsfolk med en geografisk avstand på knapt 350 meter.

1800-tallet

Eirik Sjursson førte handelsstedet Mosjøen inn på 1800-tallet. Det ble drevet frem til 1823, da hans betjent Peter J. Heitmann overtok. Heitmann døde allerede i 1827 mens han var på lofotfiske. Da overtok enken Anne Kristine Klausdotter, som straks giftet seg med jektefører Ole Hermann Andersen Schrøder. De drev handelsstedet videre.

1866–1875

Mosjøen hadde frem til den annen halvdelen av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet god.

Byveksten fikk en brå oppgang fra 1866, da Engelskbruket ble grunnlagt og den første industriperioden i Vefsn ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, den 1. januar 1875 fikk ladestedsrettigheter og i det påfølgende året, den 1. januar 1876, ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.

Handel

Mosjøen hadde frem til 1875 flere handelsmenn, samt noen handelskarer på gjennomreise.

Håndverk

Håndverkerstanden bestod før og frem til 1875 av de mest grunnleggende håndverksgrenene, med bakere, båtbyggere, garvere, malere, murere, salmakere, skomakere, smeder, snekkere, spinnersker, syersker og liknende håndverkere i flertall. Håndverkerstanden tilbød for det meste varer og tjenester som var nødvendige, og fritidstilbud fantes der lite av.

1876–1899

Handel

Det heter seg, halvt på skjemt og halvt alvorlig, at Mosjøen ble bygget av trøndere. Mange trøndere kom i den siste halvdelen av 1800-tallet nordover for å ta del i byveksten. Foruten dem som slog seg opp som handelsmenn eller inntok embets- eller andre stillinger, kom også utøvere av avanserte profesjoner, blant andre fotograf Coldevin – den første i byen. Av handelsmennene i folketellingen i 1900, var de aller fleste fra Trøndelagsfylkene med Møre og Romsdal, og av samtlige var kun én født i Vefsn.[3]

Mosjøen Handelsstandsforening ble grunnlagt i 1882. Det første lovverket i foreningen ble utformet som en bindende avtale om felles pris og salgsbetingelser for foreningens medlemmer. Det var dårlige tider da, og varer måtte ofte selges til priser som ikke svarte til utgiftene. Noen av varene som overenskomsten omfattet, var mel, grynvarer, bomulls- og snellegarn, sirup, tobakk, bayersk øl og petroleum. De som brøt avtalen, måtte betale en mulkt på mellom 50 og 200 kroner til Mosjøens fattigkasse.

Håndverk

Fra 1866/1875 vokste byen som aldri før, og byens næringsliv fikk nye og fargerike innslag i form av bok- og papirforretninger, moteforretninger og spisesteder. På slutten av 1800-tallet hadde byen fått et vel av nye yrkesutøvere, blant andre apotekere, bladutgivere, fotografer, hattepyntersker og motehandlersker.

1900–1940

Angermo & Sønner var en gammel og kjent kjøttforretning i byen. Dette handelsbrevet er fra 1929.
Nedlagte Mosjøen Veveri.
Fotograf: Zahl
Fra ovnshallene ved Mosjøen Aluminiumsverk.
Fotograf: Jarle Vines
Isfri havn har hatt mye å si for at Mosjøen tidlig ble utfarts- og anløpssted. Til høyre sees Jürgensens havnelager.
Fotograf: Zahl
Handel

Handelsmennene, med byens eldste handelshus i spissen, stod seg godt et stykke inn på 1900-tallet. Deres stilling ble da utfordret ved at de gamle alt-i-ett-handelshusene, hvor man kunne kjøpe alt fra dagligvarer og til kåper og byggevarer, mistet kunder til spesialiserte butikker som kles-, sko- og jernvareforretninger.

Håndverk

Noen håndverkere opparbeidet seg en god stilling i sin næring og/eller videreførte yrket til sine sønner eller døtre. Med disse så man fremveksten av håndverkere som drev sin næringsvirksomhet innenfor større rammer enn før. Disse håndverkerne begynte i stor grad å drive handel i tillegg, og utvidet sine forretninger med varer. Skomakeren begynte med salg av sko, regntøy og liknende, mens sykkelreparatøren utvidet geskjeften med alt fra motorsykler og til ski og våpner.

1940–1945

Under krigsårene forekom både frivillig og tvungen samhandel med okkupasjonsmakten. Noen foretak i byen samarbeidet aktivt med tyskerne. Andre foretak motsatte seg eller unngikk slik kontakt. De som ikke ville imøtekomme tyskernes henstillinger, risikerte blant annet beslagleggelse, men tyskerne kunne også uprovosert inndra varer og næringsvirksomheter som de behøvet. Særlig utsatt var næringsvirksomheter som tyskerne var avhengige av, blant annet bilverksteder. Eksempler på bedrifter som ble etablert i krigsårene er H. Andreassen, som forhandlet sportsartikler og elektronikk, og manufakturforretningen E. Frantzen & Co..

Både under og etter krigen forekom det at forretningene i byen begunstiget seg selv og sine. Varer, og særlig næringsmidler, ble holdt tilbake fra den daglige omsetningen eller benyttet som middel til å skaffe varer som ellers ikke var å få tak i på det åpne forbrukermarkedet. Denne virksomheten fortsatte under rasjoneringensperioden etter krigen. Blant annet hvetemel var vanskelig å oppdrive for vanlige forbrukere fordi forretningene helst gjemte dette på bakrommet.

Et tilfelle fra 1946 er kjent: En kvinne som var blant de evakuerte fra Finnmark, oppsøkte flere forretninger med ønske om å få kjøpe hvetemel. Hun hadde et barn på seks-sju måneder. Kvinnen ble avvist i hver forretning som hun oppsøkte. Hun henvendte seg da til Prispolitiet i byen, som tok affære. Det endte med at kvinnen fikk kjøpe hvetemel i en forretning hvor hun tidligere på dagen hadde fått beskjed om at de ikke hadde.

1945–1957

Handel og håndverk

I årene etter Den annen verdenskrig opplevet Mosjøen vekst i opprettelsen av foretak innenfor en rekke næringsgrener. I likhet med i tidligere tider, stod flere tilflyttere bak nyopprettelsene.

1958–1969

Handel og håndverk

Den annen industriperioden i Vefsn begynte for alvor i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk åpnet. Det var den aller største etableringen av industri i Vefsn noensinne. Folk kom flyttende fra nært og fjernt, og for det meste fra Helgelandskysten. Innbyggertallet i Mosjøen økte betraktelig. Dette la grunnlaget for en ny storvekst i byens næringsliv. Sammen med tilflyttende arbeidstakere kom også selvstendige håndverkere og små og store kjøpmenn som så muligheter i den raskt voksende byen.

1970–

Handel og håndverk

Det stadig voksende innbyggertallet førte til at flere foretak ble opprettet. Siden kundegrunnlaget var blitt større, klarte flere foretak å skaffe seg tilstrekkelig mange kunder. Mosjøen opplevet derfor i og etter syttiårene en veldig oppblomstring av enmannsforetak og små virksomheter, hvorav mange oppstod for å imøtekomme etterspørselen etter fritidstilbud fra byungdommer og den nye samfunnsgruppen av arbeidstakere. Gatekjøkken, spillebuler, leketøysforretninger, klesforretninger og liknende geskjefter ble åpnet av mennesker som så en markedsmessig mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Mange av dagens forretninger i Mosjøen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene.

Tilflytting

Store deler av næringslivet har bestått av personer og familier som en gang kom flyttende til Mosjøen. Slik tilflytting skjedde på både 1800-tallet og 1900-tallet, og har tilført næringslivet kompetanse utenfra. Blant kjente og fremtredende familier som ikke er fra Stor-Vefsn, er Andreassen fra Bodø, Brandth fra Lillehammer, Coldevin fra Skogn i Nord-Trøndelag, Jürgensen fra Slesvik-Holsten, Lund fra Kolvereid i Nord-Trøndelag, Martinsen fra Alstahaug i Nordland, Petersen fra Vega i Nordland og Rørvik fra Rørvik i Nord-Trøndelag.

Historisk profil

Noen handels- og håndverksbedrifter bruker historie som del av sin profil. Det vil si at de profilerer seg på sin historie eller næringslivets felles historie.

Noen bedrifter har børstet støvet av grunnleggelsesårstallet, og benytter det flittig som en del av sin markedsføring. Ett tilfelle er Mosjøen Eurosko, som omtaler seg som «byens eldste skobutikk».[4] Andre bedrifter holder til i historisk autentiske lokaler, ofte med salg av lokalproduserte varer. Det gjelder blant andre Vikgården, hvor man i omgivelser som i et gammelt landhandleri kan kjøpe matvarer og liknende, og Fru Haugans Hotel, som bestrever seg på å ivareta tradisjonelt interiør og eksteriør.

I tillegg arrangeres blant annet Tiendebytte, som har en tydelig historisk profil og understreker Mosjøens fortid som markedsplass.

Samfunnsbidrag

Næringslivet støtter lokal idrett og kultur. Her er noen av Mosjøen ILs sponsorer.
Fotograf: Zahl

Næringslivet, og særlig større bedrifter og industri, står for en stor andel av gavene til veldedighet, kultur og idrett på lokalt nivå. I de fleste tilfellene innbefatter dette gjenytelse i form av reklame, takkekunngjørelser i aviser, pressemeldinger eller liknende. Det er også forekommet at næringslivet har gått bredt sammen for å virkeliggjøre samfunnsgavnende tiltak. Et tilfelle er oppføringen av Mosjøhallen, som var avhengig av næringslivets støtte og som fikk pengebidrag fra nærmere seksti større bedrifter.

Det er hjørnestensbedrifter som gir aller mest. De er storgivere og har bidratt med millioner av kroner til blant annet istandsettelse av Byparken, gangvei til friluftsområdet Marsøra og storflyplassprosjektene i Vefsn og Rana. De er ofte også generalsponsorer for idrettslag.

Foreninger

Mosjøen Næringsforening samler store deler av næringslivet i byen, og er en interesseorganisasjon for over 150 medlemsbedrifter innenfor handel, håndverk, industri, finans, turisme og annen tjenesteytelse. Foreningen er en sammenslåelse av Mosjøen Handelsstandsforening (stiftet i 1882) og Mosjøen Håndverk- og industriforening.

Næringsforeningen innbyr hver måned unntatt om sommeren sine medlemmer til næringslivslunsj. Foruten måltid mellom byens bedriftseiere og -ledere, består lunsjen av orientering og debatt om dagsaktuelle saker, presentasjon av nye næringsdrivende og foredrag ved interne og eksterne aktører, for eksempel stortingsrepresentanter.

Flere næringer, blant andre bilnæringen, har egne organisasjoner på lokalt og regionalt nivå. Foruten diskusjon om bransjetemaer, planlegger de felles markedsføring, arrangementer og liknende.

I tillegg finnes løsere sammensatte grupper hvor forretninger samarbeider om salgsdager og tilhørende annonsering. Mosjøen Tekstilgruppe var en slik.

Liste over næringsdrivende familier

H.R. Barth, med røtter tilbake til 1879, er en av de eldste gjenværende forretningene i byen.
Blikkenslagerne Andreassen var aktører i byens lettindustri. Fra 1910-årene og frem til 2009 drev de med dette håndverket.
B.T. Lund – mangeårig klesforhandler i byen.
Martinsen & Daleng var et kjent bilforetak i byen. Både Martinsen og Daleng var tidlige familier i denne næringen.
Familien Sørensen åpnet og drev Mosjøen Bokhandel.
Kåre Nervik Bilforretning, som oppstod rundt 1954, er i senere år den eldste bilforretningen i byen.

Liste over næringsdrivende personer

Liste over foretak og virksomheter

Se fullstendig liste.

Liste over foreninger

Se også

Artikler
Kategorier

Litteratur

Bøker
  • Hoffstad, Einar (1940): Illustrert norsk næringsleksikon : Bind III: Vest- og Nord-Norge Yrkesforlaget, Oslo.
  • Sætherskar, Johannes (1954): Det norske næringsliv : Nordland fylkesleksikon Det norske næringslivs forlag, Bergen.
Aviser og tidsskrifter
  • Helgeland Arbeiderblad (10.04.1946): Mosjøens forretningsstand holder rasjonerte varer tilbake fra omsetningen
  • Helgeland Arbeiderblad (11.09.2007): Historisk handel og vandel
Nettsider
Dokumenter, offisielle
  • Folketelling av 1865, Vefsn.
  • Folketelling av 1875, Mosjøen.
  • Folketelling av 1900, Mosjøen.
  • Wågenes, Renathe: Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799 Digitalarkivet.

Fotnoter

  1. Leksikon: Knape
  2. 2,0 2,1 Wågenes, Renathe: Manntall over borgere, jekteskippere og handlere i Helgelands Fogderi 1742-1799 Digitalarkivet.
  3. Person 1: Lars Dalbak Vik, handelsmand, Viks sogn Bronø Nor; Person 2: Thomas Ask, Handelsmand, Ørlandet ST; Person 3: Oluf Ulstad, Handelsborger, Beistaden NT; Person 4: Hans Rønneberg, Handelsborger, Aalesund Rom; Person 5: Berendsen, Handelsborger, Kjøbenhavn; Person 6: Daniel J. Pedersen Skog, Handelsmand, [Vefsn]; Person 7: Edvard Marthin Eliassen, Handelsm., Donnæs Nor; Person 8: Ole S. Elnan, Handelsmand og Dampskibsexpeditør, Beitstaden NT.
  4. Sitat fra nettside: Mosjøen Euro Sko er byens eldste skobutikk.