Per Olavson (n. 1544)
Per Olavson (født 1480-1500, død etter 1544) var i 1540-årene deleier av Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. Gården hørte egentlig til Pers kone, som sammen med sin søster hadde den som arvelig odel. Mens Pers opphav er ukjent, var han antakelig jevnbyrdig med sin hustru, og burde dermed ha hatt bakgrunn i et samfunnslag mellom bønder og lavadel, uten at dette med sikkerhet kan fastslås. Herunder kan sønnen Nils Person ha vært landsknekt for erkebiskopen. Per kjennes gjennom skinnbrevene fra Grøva.
Biografi
Per Olavson var trolig født mellom 1480 og 1500.[1] Om hans opphav kjennes kun navnet på faren Olav.
Per Olavson giftet seg med en av søstrene på Grøva.[2] Sammen fikk de sønnen Nils Person.[3]
Gjennom sin kone kom Per Olavson inn i en jordeiende bonde- eller lavadelsstand på Midt-Helgeland. Sammen med sin søster hadde Pers kone arvet Grøva etter det som man antar var en barnløs bror.[4] Ætten kan også ha eiet jord andre steder i Vefsn.[5][6] Søsteren til Pers kone var gift med en som het Sjur, og hadde barnene Ole Sjurson, Lars Sjurson og Per Sjurson samt NN Sjursdotter, som var gift med jordeier Hallvard Arnson i Levang i Leirfjord.
Det går ikke frem av bevarte kilder om Per Olavson bodde på Grøva. I alle fall hadde gården et mellomstort jordbruk.[7] Gårdens landskyld var 1 våg 32 mark fiskeleie, hvorav Per bør ha hatt 1 pund 52 mark. Per solgte i 1544 sin halvdel i Grøva til sønnen Nils Person. I betaling fikk han 9 ½ mark, som fordelte seg på 1 hest (1 ½ mark), 1 okse (1 mark), 1 sverd (1 mark), 4 skjeer (4 mark), 1 kjele (1 ½ mark) og to alen deventer (½ mark).[8]
I kilder
Per Olavson nevnes i 1544 som «Peder Olafson» og som «Peder Olaffsønn» i skinnbrevene fra Grøva.[9] Disse er gjengitt som brev 676 og 677 i bind XIII av Diplomatarium Norvegicum.
Se også
Referanser
- ↑ Bemerkning: Per Olavson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Pers svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (standard intergenerational time interval) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.
- ↑ Skorpen 2012: 401.
- ↑ Bemerkning: Flere forhold ligger til grunn for antakelsen om at Nils Person var sønn av Per Olavson. 1.) Navn og alder gjør det mulig at Nils og Per var far og sønn. 2.) Grøva var i odelseie, og kunne dermed ikke fritt selges. 3.) Sverdet som Per i 1544 fikk i betaling, skal senere ha kommet tilbake til Nils, hvor det frem til 1897 forble innbo på Grøva.
- ↑ Skorpen 2012: 401.
- ↑ Svare & Edvardsen 1974: 382.
- ↑ Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.
- ↑ Skorpen 2012: 401.
- ↑ Svare & Edvardsen 1974: 381.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677.
Litteratur
- Hasselberg, Kåre. Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 35.
- Jakobsen, Mikal. Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kiil, Alf. Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene. Utg. Messel. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skorpen, Knut. Gardshistorie for Vefsn : g.nr. 1-32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket