Jordeiere i Vefsn
Jordeiere i Vefsn er en tabell over jordeiere i Vefsn fjerding frem til 1600-tallets begynnelse. Formålet er å skape oversikt over og kanskje påvise sammenhenger mellom og mulig felles opphav for gårdene som var i bonde- og adelseie. Gårder som allerede tidlig og midt i middelalderen ble leilendingsgårder, herunder Kjærstad, Aufles og Kvalfors, omfattes ikke.
Kanskje har det funnes tre større godskomplekser i middelalderens Vefsn, nemlig et som omfattet Hundåla og Vefsndalen (nr. 1 og 2), et som omfattet sentrale Vefsn (nr. 3) og et som omfattet Drevja (nr. 4).
Kompleks nr. 1
Eierne av Øver- og Ner-Hundåla nevnes så sent som i 1610.[1] I tillegg til Hundåla hadde de trolig jord i Nyland og i Tjærstad. Det er uklart om eierskapet i sistnevnte gårder var nedarvet sammen med Hundåla eller om det stammet fra ekteskap av senere år. Men siden både Anders *Arnsson og Nils Arnsson var medeiere, stammet det rimeligvis fra noen som begge var arvinger av, det være seg en mor.
| Tid | 6-7 Hundåla | 69 Nyland | 72 Tjærstad |
|---|---|---|---|
| 1400-tallet | |||
| 1500-tallet | |||
| 1600-tallet | Anders [Arnsson] Nils Arnsson |
Anders [Arnsson] Nils Arnsson |
Anders [Arnsson] Nils Arnsson |
Kompleks nr. 2
To søstre er de første kjente eierne av Grøva. De kjennes gjennom to skinnbrev av 1544. I brevene er det bare Grøva som nevnes med navn. Samtidig tyder beregninger ved Asgaut Steinnes på at folket på Grøva kan ha eiet jord i en eller flere andre gårder.[2]
Den ene av Grøva-søstrene var svigermor til Hallvard i Levang, som antakelig hadde arvet jord etter et godskompleks i Alstahaug fjerding.
Arn Nilsson på Grøva betale odelsskatt for 1 våg, det vil si skatt på jord som man selv ikke drev.[3] Sønnen Ole Arnsson betalte på sin side odelsskatt for 2 våger.[4]
| Tid | 21 Grøva | ukjent(e) gård(er) | ukjent(e) gård(er) |
|---|---|---|---|
| 1400-tallet | Grøva-søstrenes slekt | Grøva-søstrenes slekt | |
| 1500-tallet | Grøva-søstrene Nils Persson Arn Nilsson fam. Kruse |
Grøva-søstrene | |
| 1600-tallet | Arn Nilssons barn fam. Kruse |
Arn Nilsson Ole Arnsson |
Kompleks nr. 3
På og før 1400-tallet var Håkon kanniks slekt eiere av flere gårder i sentrale Vefsn. Av Aslak Bolts jordebok av 1430-årene går det frem at Håkon kanniks mor og Håkon kannik henholdsvis hadde forært kirken jord i Hals og i Skaland. Det er nesten sikkert at slekten hadde et større godskompleks i Vefsn. Det er blant annet nærliggende å tenke at Søfting opprinnelig tilhørte godset, herunder forstått at Per Nilsson var av samme slekt som Håkon kannik. På denne tiden var en kannik nærmest jevngod med en ridder, så det er rimelig at Håkon kanniks slekt var store jordeiere i Vefsn.
| Tid | 103 Mo | 105 Hals | 200 Søfting | 201 Skaland |
|---|---|---|---|---|
| 1300-tallet | Håkon kanniks slekt | Håkon kanniks slekt | ||
| 1400-tallet | Jon Einarsson | Håkon kanniks mor | Per Nilsson | Håkon kannik |
| 1500-tallet | ||||
| 1600-tallet |
Kompleks nr. 4
| Tid | 118 Rynes | 196 Drevland |
|---|---|---|
| 1300-tallet | Rågjerd (sagnkvinne) | |
| 1400-tallet | ||
| 1500-tallet | ||
| 1600-tallet | Per Sveinsson Jon Markin Knut svenske |
Svein Ole Melkersens kone Per Sveinsson Jon Markin Knut svenske |
Referanser
Litteratur
- Aslak Bolts jordebok. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sider 144B-145B.
- Skorpen, Knut. Gardshistorie for Vefsn : g.nr. 1-32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 106.
- Skorpen, Knut: Gardshistorie for Vefsn : gnr. 149-150, 186-201 med Ner-Drevja, Søfting og Skaland. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sider 317, 321.
- Svare, Bjarne & Ivar M. Edvardsen 1974. Vefsnbygdene fram til 1930 & Plantelivet i Vefsnbygdene Mosjøen: Vefsn kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket