Ridder

Ridder var en tittel som ble gitt til den øverste klassen i lavadelen. Det var opprinnelig en romersk tittel med et noe annet innhold, men gjennom føydalsystemet i middelalderen ble det en del av rangsystemet. Rangen kunne gis av kongen, men også høyadelige og eldre riddere kunne under visse omstendigheter slå en væpner til ridder.

I Norge ble riddertittelen innført i 1277, det vil si betydelig seinere enn i andre europeiske land. Den erstatta da den eldre tittelen skutilsvein. Fra 1308 eller 1315 ble dette den høyeste tittelen, ettersom barontittelen ble avskaffa. Fordi vi ikke hadde høyere adelstitler i Norge i middelalderen, var de fleste adelige væpnere, mens ridderne sto øverst i rang. Innføring av tittelen greve og gjenninnføring av barontittelen kom først på 1600-tallet.

Under unionstida ble tittelen brukt om de som var innehavere av Elefantordenen. Fra 1808 brukte man den også om innehavere av Dannebrogordenen. For å skille mellom dem ble de kalt henholdsvis blå ridder og hvit ridder etter fargen på ordensbåndene.

I dag er ridder den laveste graden av St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden. En rekke organisasjoner bruker også riddertittelen i forskjellige sammenhenger. Også i mange andre land brukes ridder som tittel på innehavere av visse ordener.

Kilder og litteratur

• Ridder i Store norske leksikon.
• Ridder på Wikipedia på bokmål og riksmål.