Nils Person (n. 1544)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
For den samtidige væpneren av Andenes-ætten, se Nils Person (væpner).
Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva.

Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen.

Biografi

Det ene av skinnbrevene fra Grøva, med påhengt segl.

Nils Person var etter alt å dømme sønn av Per Olavson på Grøva. Moren var en av to søstre som hadde Grøva som arvelig odel, og hørte til en slekt som trolig var jordeiere i Vefsn.[1][2][3]

Nils Person vokste opp i en jordeiende bonde- eller lavadelsstand på Midt-Helgeland. Gjennom sin morsøster fra Grøva var Nils søskenbarn av Ole Sjurson, Lars Sjurson, Per Sjurson og NN Sjursdotter.[4] Den sistnevnte var for øvrig gift med jordeier Hallvard i Levang, som antakelig var etterkommer av adelsslekter ute i Alstahaug.

Det vites at Nils Person hadde et sverd. Dette var trolig av typen landsknektsverd, som var utbredt i første halvdel av 1500-tallet.[5] Med andre ord kan Nils eller en slektning av Nils ha vært landsknekt for erkebiskopen i Nidaros under ufredsårene før reformasjonen, det være seg som vakt på Steinvikholm slott.[6] Men dette er gjetting ut fra en gjenstand som man vet Nils eide.

Slik utreise kan også forklare hvorfor Nils Person fikk seg kone fra Trøndelag. Nils giftet seg nemlig med en datter av jordeier Arn på Auster-Grøtan i Stod, Sparbu len. Bryllupet fant sted i 1530- eller 1540-årene. Nils og NN Arnsdotter fikk i alle fall to barn sammen, nemlig Arn Nilsson og NN Nilsdotter. Antakelig hadde de minst to sønner.[7]

Nils Person ble i 1544 eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ mark til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.[8] I betaling fikk foreldrene 1 hest (1 ½ mark), 1 okse (1 mark), 1 sverd (1 mark), 4 skjeer (4 mark), 1 kjele (1 ½ mark) og to alen deventer (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 ku (½ mark), 3 tønner korn (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 gryte (2 mark) og kjeler av kopper (2 mark).[9] Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.[10] I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.[11]

Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med Hans Kruse på storgården Sandnes i Alstahaug. Kruse var sønn av Kristen Kruse og Anne Kusse. Moren tilhørte adelsslekten Kusse, som frem til 1500-tallet hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av Arne Kusse, som i sin tid var en av Helgelands rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop Olav Engelbrektson, foruten etterkommer av Torstein Kusse.[12] Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget nettverk hvor Sandnes inngikk.

På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter 1567, noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før 1598. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. 2 pund 32 mark fiskeleie i Grøva og inntil 10 mark smørleie ɔ: 20 mark fiskeleie i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk 1 pund 12 mark fiskeleie som søsterlodd.[13][14]

I tabellform kan den kjente delen av Nils Persons jordsamling oppstilles slik:

Gård Våg Pund Mark
Grøva 1 36
Auster-Grøtan1 20
til sammen 1 56
1 Minimums- og omtrentlig mengde.

I kilder

Nils Person nevnes i 1544 som «Nilss Person» og som «Nils Pedersønn» i skinnbrevene fra Grøva.[15] Dessuten nevnes han i et brev av 1598.[16]

Se også

Referanser

  1. ↑ Skorpen 2012: 401.
  2. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 382.
  3. ↑ Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke tar stilling til om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.
  4. ↑ Skorpen 2012: 401.
  5. ↑ Store norske leksikon 2014. «sverd – våpen». Senest endret 23. oktober. https://snl.no/sverd_-_v%C3%A5pen
  6. ↑ Bemerkning: Både i alder og standsmessig hørte Nils Person til den gruppen menn som oftest ble vervet av erkebiskopens setesveiner.
  7. ↑ Skorpen 2012: 410.
  8. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 381-382.
  9. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 381.
  10. ↑ Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.
  11. ↑ Skorpen 2012: 393, 401, 410.
  12. ↑ Jakobsen 1922: 49, 53.
  13. ↑ Skorpen 2012: 401, 410.
  14. ↑ Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.
  15. ↑ Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677.
  16. ↑ Svare & Edvardsen 1974: 175.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Person_(n._1544)&oldid=2520821»