Alstahaug kirke
- Må ikke forveksles med Alstadhaug kirke i Skogn i Levanger kommune
| Alstahaug kirke | |
|---|---|
| |
Foto: Børge Evensen (2004).
| |
| Sted: | Alsta |
| Byggeår: | 1100-tallet |
| Endringer: | Om- og påbygd 1863–1865, restaurert 1935 og 1970. |
| Kirkegård: | Alstahaug kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Før 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Sør-Hålogaland |
| Prosti: | Nord-Helgeland |
| Prestegjeld: | Alstahaug |
| Fellesråd: | Alstahaug |
| Sokn: | Alstahaug |
| Periode: | Romansk stil |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Sitteplasser: | 270 |
Alstahaug kirke er ei middelalderkirke i stein på Alsta i Alstahaug kommune. Den er bygd i romansk stil i lokal kleberstein, og ble oppført på 1100-tallet, muligens noe inn på 1200-tallet. Kirka er kjent som arbeidsplassen til Petter Dass fra 1689 til hans død i 1707. Fra 1804 til 1828 fungerte den som domkirke for Nordlandene; biskop Mathias Bonsak Krogh var også sokneprest her fra 1805 til 1812.
Sammen med Herøy kirke og Dønnes kirke utgjør Alstahaug et triangel av viktige lokalkirker. Det er store likheter mellom dem, blant annet løkkupler. Dette tyder på samme byggmester, trolig en person fra Bergen. Den var hovedkirke i Alstahaug prestegjeld, der det ved reformatsen i 1589 var seks kirker og to kapell.
En mener at kirka kan ha vært via til Olav den hellige i katolsk tid, men dette er ikke helt sikkert. En teori om at den var via til St. Margareta er feil; det var en sammenblanding med en annekskirke i samme prestegjeld. En statue av St. Olav fra omkring 1410, som i 1750 var plassert over korbua i et skap med to dører, er grunnlaget for at man knytter kirka til helgenkongen. Men dette kan også ha vært en statue som i middelalderen sto ved et sidealter.
Kirke ble påbygd i 1860-åra, slik at det opprinnelige skipet nå er kor i kirka. Samtidig rev man den vestre halvdelen av skipet. I 1935 ble utseendet til dels tilbakeført, og i 1970 ble det gjennomført en restaurering og installering av sprinkleranlegg.
Under arkeologiske utgravninger i 1967 ble det funnet blant annet mer enn 400 gamle mynter. Det ble ikke funnet stolpehull eller noe annet som kunne tyde på ei eldre kirke på stedet. Myntfunnene er årsaken til at det er noe tvil om dateringa. På kunsthistorisk grunnlag og ut fra arkeologiske undersøkelser daterte Håkon Christie den til perioden 1150–1200. Men de eldste myntene som ble funnet er fra første halvdel av 1200-tallet, og med såpass mange mynter kunne man forvente noen eldre funn dersom kirka var oppført på 1100-tallet.
Dåpsfatet i kirka ble gitt av Petter Dass i 1697.