Blodveien

Blodveien er navnet på to strekninger på Riksvei 50, dagens E6. De fikk tilnavnet fordi de ble anlagt hovedsakelig av krigsfanger under andre verdenskrig, under særdeles brutale forhold. De fleste av fangene var jugoslaver, spesielt serbere, men det var også noen kroatiske og sovjetiske fanger. Arbeidet pågikk fra 1942 til 1945. Det er ikke kjent hvor mange fanger som slet seg til døde eller ble skutt av vaktene i denne perioden.

Botn til Saltnes

Den ene strekningen går mellom Botn og Saltnes like nord for Rognan. Navnet Blodveien fikk i 1995 offisiell status som navn på veistrekningen. Den 14. juli 1943 ble fangen Milos Banjak skutt av en vakt. Hans bror var til stede, og malte et kors på en fjellvegg med blodet. Dette blir jevnlig fornyet med maling til minne om grusomhetene. Andre historie vitner også om opphavet til navnet. Nikola Rokić, som selv overlevde Blodveien, skriver i boka si:

En fange som forsøkte å rømme fikk brystet gjennomboret av pistolkuler. Han het Petar Kovacevic, monarkist og var fra Beograd. Han slepte seg døende bort til en stein og med sitt eget blod tegnet han et stort kors på den.

Korgfjellet

Den andre strekningen går over Korgfjellet, og er nå erstattet av tunnel. Man vet at over 600 krigsfanger døde under arbeidet på denne strekningen.

Filmatisering

Filmen Blodveien fra 1955 forteller om hendelsene. Sigurd Evensmo skrev manus til det norsk-jugoslaviske samarbeidet.

Museum

Blodveimuseet ble åpna i 1995 og ligger på Rognan bygdetun i Saltdal museum (som etter hvert ble konsolidert inn i Nordlandsmuseet).

Litteratur

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Blodveien på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Fredsvåren 1945. Statens vegvesen Nordland, 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Rokić, Nikola: Jugoslavia mitt land. Haakerud, 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.