Otto Fodstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Familieselskap på Øver-Kallrustad, en sommerdag rundt 1915. Bakerst er Otto Fodstad, med skjegg. Foran han sitter kona Johanne.
Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum

Otto Fodstad (født 18. mai 1849 i Østre Toten, død 19. februar 1919 i Kristiania) var landhandler og agent. Han dreiv på 1880-tallet landhandleriet Frydenlund i Østre Toten, men seinere var han manufakturagent i Kristiania. Fodstad var en av de mange fra bygdene nord og øst for hovedstaden som flytta til byen på slutten av 1800-tallet.

Bakgrunn

Fodstad vokste opp på garden Midtre Fostad i Østre Toten, som i dag er en del av Vestre Fostad. Fodstad var en mindre gard, på 10 skyldmark, men i det beste jordbruksstrøket på Toten, rett nedafor Hoff kirke. I 1865 bodde 16 år gamle Otto Fodstad fortsatt sammen med foreldrene Ole (f. 1797) og Johanne (f. 1809), som da hadde blitt vilkårsfolk. Ole Olsen, som trulig var en eldre bror av Otto, hadde hatt over garden.[1]

Landhandler på Toten

Otto Fodstad kom fra en familie som var involvert i både jordbruk og handelsvirksomhet. Etter at byenes handelsprivilegier ble fjerna, var det i andre halvdel av 1800-tallet mange på bygdene som prøvde seg som kremmere. Ottos søster Inger Marie handla på Hoff hotell i Østre Toten, mens ei anna søster (Lise) var «Modehandlerinde».[2] Broren Jens O. Fodstad tok over Frydenlund landhandleri ved Sukkestadsletta rundt 1868. Han tok inn broren Martinus Fodstad som kompanjong, men Martinus reiste etter hvert til Kristiania og begynte skredderforretning. Jens Fodstad ble sjøl regnskapsfører ved Totens Bryggeri og kjøpte garden Rognstad.

Forretningen ble derfor overdratt til Otto Fodstad rundt 1879.[3] Her i Frydenlund dreiv Otto Fodstad butikk sammen med kona Klara f. Nøkleby. Klara døde imidlertid alt i 1890, bare 33 år gammal, av «Hjertesygdom og Tæring».[4] Dattera Inge Marie (1882-85) var da alt død, men sønnen Jens (1886-1945) vokste opp.

Otto Fodstad ga seg med å handle i Frydenlund kort etter at kona døde og solgte butikken til svogeren Martinus Andresen Nøkleby [5]

Agent i Kristiania

Schweigaards gate 58. Hit flytta Fodstad-familien rundt 1905.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Utsnitt fra Kristiania Adressebok 1906. Otto Fodstad, som da hadde flytta til Schweigaards gate, var agent for «Brødr. Dobloug». Også broren Martinius (M. O.) og sønnen Jens Maurits (J. M.) er oppført på denne sida.

Fodstad gifta seg på nytt, med Johanne Johannessen (1858-1944), fra husmannsplassen Fosstuggua i Nordlia i Østre Toten. De fikk barna Oskar (1894-1959) og Julie (1899-1981).

Fodstad-familien flytta rundt 1900 til Kristiania, der Ottos bror Martinus alt bodde. I 1900 hadde Fodstad den beskjedne tittelen «regningsbud» for en Aksel Olsen, men han slo seg snart noe opp og ble agent. I 1904 var han agent for «Küenholdt», i 1906 for «Brødr. Dobloug», og i 1910-folketellinga er han titulert som «manufakturagent». Familien bodde først i Vålerenggata 3, men rundt 1905 flytta de til Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Etter 1910-folketellinga bodde de i 3. etasje i en «sidebygning».[6]

I feriene var familien ofte på besøk på garden Øver-Kallrustad i Nordlia, der Johannes søster Otilie bodde. Sønnen Oskar var ifølge 1910-folketellinga, da han var 16 år gammal, pleiesønn hos tanta og onkelen på Kallrustad.

Sosial og geografisk mobilitet

Fodstad-familien flytta altså til Kristiania, i likhet med svært mange andre fra bygdene rundt hovedstaden. I 1900 var hele 46 000 av innbyggerne i byen født i amtene Akershus, Hedmark og Kristians (Oppland).[7] Motiviasjonen for å flytte var stort den samme som for den andre store flyttestrømmen i samtida, den som gikk til Amerika: Å skaffe seg et bedre økonomisk utkomme.

En kan dermed si at geografisk mobilitet var et forsøk på sosial mobilitet. Lyktes Fodstad-familien med det? Otto Fodstad var sønn på en, riktignok mindre, gard i Totens beste jordbruksstrøk og dermed oppvokst i ganske gode kår. Som agent i Kristiania (først bare regningsbud), med leilighet øst i byen og uten hushjelp (1910), var han sannsynligvis ingen velhavende mann. Fodstad gifta seg i andre ekteskap også tilsynelatende «nedover», med husmannsdattera Johanne.

At sønnen Jens ble kontorist i jernbanerevisjonen, var derimot et løft for familien. Yngstesønnen Oskar ble verksmester og var i ei årrekke ansatt i fengselsvesenet. Den sosiale klatringa for denne nye Kristiania-familien kom derfor for alvor først med andre generasjon.

Samtidig er det et faktum at det gikk an å slå seg opp hjemme på Toten også. Som vi har sett ovafor, var det kanskje ikke lett å gjøre det godt som landhandler, men to av Otto Fodstads brødre kjøpte i stedet større garder, mens Johanne Fodstads søsken (Ole og Otilie) rykka opp i det (lågere) gardbrukersjiktet, etter å ha vokst opp som husmannsunger. Også i bygdene rundt hovedstaden åpna det seg muligheter, ikke minst fordi mange eiendommer kom for salg på grunn av utvandring til Amerika og flytting til bl.a. Kristiania.

Referanser

  1. Fodstad vestre i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
  2. Fodstad vestre i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
  3. Panteregister for Toten, Vardal og Biri
  4. Kirkebok for Østre Toten, begravede Hoff 1878-96
  5. Totens bygdebok III, s. 621.
  6. Folketellinger og adressebøker for Kristiania, se komplett liste nedafor.
  7. Myhre 1990, s. 236.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker