Lille Strandgate i Christiania omkring 1800

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fred. Olsens gate 2bFred. Olsens gate 2cStrandgata 5Fred. Olsens gate 2Tollbugata 1bPaléhagenStrandgata 4Strandgata 6Strandgata 8Strandgata 10PaleetStrandgata 3Strandgata 1Jernbanetorget 2Jernbanetorget 2Karl Johans gate 2Fred. Olsens gate 17Fred. Olsens gate 15Fred. Olsens gate 13Fred. Olsens gate 11Prinsens gate 1Fred. Olsens gate 5Fred. Olsens gate 7Fred. Olsens gate 9Prinsens gate 2Tollbugata 3Tollbugata 6Tollbugata 4Rådhusgata 3Skippergata 14/Fred. Olsens gate 3bFred. Olsens gate 3Skippergata 10/Fred. Olsens gate 1bFred. Olsens gate 1Rådhusgata 1
Utsnitt av Grosch' kart over Christiania fra 1830. Klikk på kartet om du vil videre til artikler om eiendommene.


Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1905).

Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Strandgata, men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.

For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

Eiendommene i Lille Strandgate

Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder Niels Trolle åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. Willem Coucheron utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget. Borgere som fikk anvist tomter, måtte selv sørge for å fyll opp og stabilisere grunnen. Murtvangen ble opphevet i denne byutvidelsen. Sønnen Anthony Coucherons kart fra 1680 viser at fem kvartaler frem til Store Strandgate da var bebygget mellom Rådhusgata og vollen. I 1704 var også to kvartaler utenfor Lille Strandgate bebygget.

Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et eklektisk preg. Velstående borgere oppførte herskapelige hus som Treschowgården og Paleet. I 1766 var det i følge branntakstforberedelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Paléhaven, som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens bygård Paleet.[1]

Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side- og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var Glasmagazinet.

Beboere i 1801

Yrkesfordeling i 1801
Yrke Ant.
Arbeidsmann 4
Båtfører 1
Barnepike 1
Bokholder 1
Kommandersersjant 1
Gård- og sagbruker 1
Gårdsgutt 2
Gårdskar 1
Gårdspike 2
Gartner 1
Graver 1
Husholderske 4
Høker 1
Kammerpike 1
Administrator 1
Kjøpmann 1
Kokk (menn) 1
Kokkedreng 1
Kokkepike 3
Kusk 3
Læredreng 2
Possessionarius 1
Skomakermester 1
Skomakersvenn 1
Stuepike 4
Sveiser 1
Tjenestefolk (kvinner) 6
Tjenestefolk (menn) 6
Underkokke 1
Underkonstabel (militær) 1
Uten næring 3
Vannverksansatt 1
Vertshusholder 1
Yrke ikke oppgitt 48

Folketellingen i 1801 gjør det mulig å få et inntrykk av folkene som bodde i Lille strandgate i årene rundt 1800. Totalt bodde det 116 personer i gaten. Disse var fordelt på 7 eiendommer og 16 husstander. Det gir et et snitt på 15 personer per eiendom og 7 per husstand. Det er oppført yrke på en del av personene i folketellingen. Disse er oppsummert i tabellen. Den overordnede trenden synes å være at tjenestytende næringer var det som sysselsatte flest; da først og fremst som ansatte tjenere i større hushold.

Kildearbeidet som ligger bak

Oversikten som er gjort her dekker hus som lå mot Lille Strandgate, selv om de i senere tid kan ha hatt adresse til andre gater. På 1700- og tidlig 1800-tallet ble det ikke brukt adresser. Dette gjaldt både i branntakster og i folketellingen i 1801. For å finne dagens adresser for eiendommene har vi brukt gårdenes numre i kildene, sammenholdt med et kart fra 1830 som viser disse numrene. Sistnevnte er mulig å knytte til dagens adresser. I arbeidet med beboerne på hver enkelt eiendom skal det pressiseres at det i Folketellingen i 1801 ble oppgitt alder, ikke fødselsår. Vi har her regnet ut estimert fødselsår, som kan korrigeres dersom vi har sikre data. Alle navn, yrker og annen informasjon er gjengitt slik de er skrevet i folketellinga.

Litteratur og kilder


Oslo havn 1798 logo.png
Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler.
  1. Carl Schnitler: Norske haver i 18 og 19 århundre, Norsk folkemuseum, 1916. Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på Nettbiblioteket.