Sydfløyen (Akershus festning)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.

Sydfløyen er en av bygningene på det opprinnelige Akershus slott. Den regnes for å ha blitt oppført ca. 1300. Bygningen er i dag særlig kjent for slottskirken, som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget Riksarkivet tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør det større enn nordfløyen, men noe mindre enn Håkonshallen i Bergen.

Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.
Foto: Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket

I eldre historiografi het det at sørfløyen ble reist utenfor festningen i Christian IIs tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten Reimar Kock, som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg fra Vågehals og Fuglesang ned dit. Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det imidlertid avdekket at sørfløyen var langt eldre. Innvendig ble det funnet rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's arbeid bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra Jomfrutårnet lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen.

I Peder Hansens tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt 1540 bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i 15771578. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.

I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang.

I 17381740 ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der Overhoffretten holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, altertavle, prekestol og døpefont. Bygningen fikk sitt nåværende valmtak, og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt 1820 ble interiøret i kirken endret, og rundt 1920 ble den delvis restaurert av Holger Sinding-Larsen.

Mellom 1817 og 1866 hadde Riksarkivet sine arkiver i kjelleren. Fra 1842 brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i 1867 loftet som munderingskammer. Fra 1875 ble kjelleren brukt av Arsenalet.

Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden 19321958, med Arnstein Arneberg som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger.


Litteratur