London Pub

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
C.J. Hambros plass 5; London Pub med prideflagg til høyre i bildet.
Foto: Chris Nyborg (2013).

London PubC.J. Hambros plass 5 med inngang fra Rosenkrantz' gate i Oslo omtales på stedets hjemmeside som «det best besøkte homsestedet i Norge». Stedet åpna i 1979.

Puben har siden åpningsåret vært en homseklubb, men dette har blitt kommunisert stadig mer tydelig ettersom tida har gått. I Oslo wine & dine guide fra 1988 står ikke puben blant homsestedene - der står bare Metropol - men omtales i stedet som en nokså autentisk engelsk pub. Først ut i 1990-åra begynte den å bli mer entydig identifisert som et homsested i guidebøker.

Natt til 25. juni 2022, den dagen hovedarrangementene til Oslo Pride skulle arrangeres, ble det avfyrt skudd mot gjester på London Pub og nabostedet Per på Hjørnet. To personer ble drept og 21 ble skadd, ti av dem alvorlig.

I skjønnlitteratur

Faksimile fra Dagbladet 23. mars 1989; annonse for London Pub

Som en av de eldste homseklubbene i Oslo, er London Pub et kjent sted som har dukket opp i skjønnlitteratur en rekke ganger. Ofte er det som en mer eller mindre tilfeldig pub i Oslo sentrum, men enkelte ganger er det tydelige referanser til at det er et skeivt utested.

  • I Pernille Ryggs Sommerfugleffekten (1996) har den kvinnelige jeg-personen lyst til å kysse ei annen kvinne på et annet utested, men «Beckers er ikke akkurat London pub, så jeg lar det være».[1]
  • I Per Erik Borges Steinbryteren (2015) nevnes London Pub i forbindelse med hatkriminalitet mot skeive.[2]
  • I Svein Aage Johnsens Farfars jente (2016) er London Pub stedet der den skeive bestefaren finner sin identitet.
  • I Lars Saabye Christensens Byens spor. [Fjerde bok] (2021) er en av hovedpersonene redd for å fa blitt smitta med hiv etter å ha sittet mellom to menn på London Pub.
  • I Agnes Lovise Matres Uvigslet jord (2022) er London Pub et av stedene i Oslo der hovedpersonen vet at «slike som han var velkommen».[3]

Referanser

  1. Rygg 1996: 165.
  2. Borge 2015: 234f.
  3. Matre 2022: 239.

Litteratur og kilder