Grønland (Oslo)
Grønland er et strøk i bydel Gamle Oslo som grenser til Vaterland, Akerselva, Tøyen, Enerhaugen og Gamlebyen. Det er usikkert hva som er opphavet til navnet, men det kan vise til gressletter ved vannet. Grønland ligger nemlig i den gamle strandsonen øst for Akerselvas utløp. Etter hvert som Bjørvika har blitt fylt ut har sjøen kommet stadig lenger unna. Hovedgata gjennom området dannes av Grønland og Grønlandsleiret.
Historie
Etter bybrannen i Oslo 1624 ble byen flyttet til vestsiden av Bjørvika og gitt navnet Christiania. Men det vokste også opp ny bebyggelse der byen hadde ligget før storbrannen, og dette området beholdt navnet Oslo og ble en forstad. Den gamle hovedveien til Oslo, Enebakkveien, ble forlenget under Enerhaugen og over Grønland til Vaterlands bru som ble bygget i 1654. Det ble vist hensyn til både jordene på Tøyen, at bakkene på Galgeberg ville være for bratte for hestene, og at strekningen befant seg på Festningens ladegård sin eiendom, og dermed var til statens disposisjon. [1] Gatens første del, fra Schweigaards gate til Tøyenbekken, ble kalt Leret. Den andre delen, til Vaterlands bru, fikk navnet Grønlandsgaten (eller: Grønland). Sannsynligvis står det imidlertid ingenting på Grønland igjen fra før året 1658, da forstedene ble brent for å hindre en svensk beleiring av Akershus etter ordre fra daværende stattholder Nils Trolle. [2]
Grønland ble en viktig transportåre for Christiania. I tillegg vokste det frem omfattende trelasthandel på Vaterland i andre halvdel av 1600-tallet, på grunn av nærheten til havnen i vestsiden av Bjørvika. Trelasten ble fraktet fra de omkringliggende områder vintertids med sleder. På våtmarkene nedenfor Vaterlands bru ble det anlagt lagerplasser, eid av firmaene som beskjeftiget seg med trelast, som strakk seg fra elvebredden så langt som til Tøyenbekken. Senere ble arealer gjenvunnet både ved at sagflis fra aktivitetene langs Akerselva akkumulerte, og gjennom kunstige metoder.
I årene 1815-1818 ble Botanisk hage anlagt på Tøyen. I 1859 ble Grønland innlemmet i Christiania. Få år senere ble Grønland kirke, Grønland folkeskole og kombinert brannstasjon og politistasjon, alt etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno bygget nær Botsfengselet, som hadde blitt ferdigstilt i 1851.
Grønlands torg var opprinnelig et kvegtorg. Det ble grunnlagt i 1860, og ble kalt «Kutørjet». I 1970-åra ble det tatt i bruk som bussterminal, og torget ble brukt til dette inntil den nye bussterminalen i Galleri Oslo åpnet i 1989. Samme år begynte utbygging av boliger og butikksenter på torget.
I 1860 ble Grønland menighet opprettet som et sokn i Den norske kirke. Menigheten omfattet i startet også Gamlebyen, som ble utskilt som egen menighet i 1880. De to er nå slått sammen til Gamlebyen og Grønland menighet. Grønland kirke ble innviet i 1896. I senere år har det også blitt opprettet flere muslimske menigheter på Grønland.
To dominerende bygninger på Grønland er Botsfengselet oppført 1843–1851 og Politihuset fra 1978.
Til tross for nærheten til Oslo sentrum, er Grønland hovedsakelig et boligområde. Det er et av områdene i Oslo med høyest andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, og det er ikke minst et av de områdene hvor dette er mest synlig i gatebildet. Ved inngangen til 2013 hadde 38% av innbyggerne i bydel Gamle Oslo innvandringsbakgrunn (omtrent tre ganger høyere enn landet). [3] Man finner flere moskéer, innvandrerbutikker, spisesteder med mat fra nær sagt alle verdenshjørner og i 2006 åpnet Grønland basar, et kjøpesenter som primært er rettet mot innvandrerbefolkningen.
Galleri
Trikk type SL79 i Schweigaards gate. Trikkelinjen her ble nedlagt i oktober 2020.Foto: Roy Olsen (2006).
Grønland stasjon med tog type MX3000.Foto: Roy Olsen (2009).
Bækkegatens politistasjon, oppført 1900–1902, arkitekt Balthazar Lange. Siden Grønland politistasjon til 1978. I dag Interkulturelt Museum (IKM).Foto: Roy Olsen (2004).
Grønlands park (Botsparken) med Botsfengselet.Foto: Roy Olsen (2008).
Politihuset sett fra Grønlandsleiret.Foto: Roy Olsen (2008).
Kartet fra 1861 viser at Grønland fortsatt hadde store, åpne områder.
I 1900 hadde bebyggelsen blitt mye tettere. Tøyenbekken hadde i 1877 blitt lagt i rør, og fra 1900 gitt navn til gata som følger det tidligere bekkeløpet.
Kart over Grønland sokn i 1911.
Kilder
- «Grønland» i: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grønland (strøk) på Wikipedia på bokmål og riksmål
Referanser
- ↑ Aslaksby, Truls. Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie. Utg. Grønland bydelshus. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 18.
- ↑ Aslaksby, Truls. Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie. Utg. Grønland bydelshus. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 18. Se også: Historisk oversikt - 1658 på Oslo Byleksikon.
- ↑ Rapporter 2014/23 / Gamle Oslo, side 544. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo bydel i Oslo. Statistisk Sentralbyrå.