Frognerseterskogen
Frognerseterskogen er den vel 7000 dekar store skogeiendommen som konsul Thomas Johannessen Heftye kjøpte 1864. Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene Holmen, Frøen og Frogner.
Heftye
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et stabbur, der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra Hol i Hallingdal og en årestue fra Telemark.
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom Sarabråten i Østmarka. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom Svendstuen og Midtstuen, der hvor Frognerseterveien møter Ankerveien. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».
Kommunalt eie
Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. Kommunen satte opp i 1891-1892 Gulsvik-stua på den andre siden av Keiser Wilhelms vei, denne ble flyttet til Heftye-tunet i 1973.
I 1891 oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil, tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe.