Dragestil
Dragestilen var en uttrykksform innen arkitektur i den nasjonalromantiske stilretningen på 1800-tallet. Dragestilen fikk sitt gjennombrudd mot slutten av den nasjonalromantiske perioden, sent på 1800-tallet. Den fikk ikke noen særlig stor utbredelse, da nasjonalromantikken nokså snart etter ble erstattet av den nasjonale nybarokken.
Stilen er inspirert av kunst og arkitektur fra vikingtida og middelalderen, og kjennetegnes av bruken av dyreornamentikk, gjerne i kombinasjon med plantemotiver. Innen arkitekturen har bygningene gjerne laftede tømmervegger, store takutstikk, bratte tak, takryttere og dragehoder, samt norrøne motiver.
En tidlig forsmak på stilen finner man allerede rundt 1840, i Johannes Flintoes dekorasjon av Fugleværelset på Slottet. Men her utgjør elementene fra dragestilen bare en liten andel av det totale. I en renere form dukker den opp og får sitt gjennombrudd med Holm Hansen Munthe, som fra rundt 1880 sto for bygninger som Holmenkollen turisthotell (1889), Frognerseteren (1891) og Kornhaug (1892) i Follebu som er en av Norges største bevarte boliger i denne stilen.
I smykkekunsten finner man dragestilen særlig fra 1870- til 1890-åra. Nettopp i denne kunstformen kan man også i dag finne dragestilen brukt i et visst omfang, i arbeider inspirert av vikingsidssmykker.
Galleri
- Stemshaug kyrkje fra 1908.Foto: Olve Utne
- «Lillevannsbråten», Voksenåsen, ark. Einar Smith, Victor Nordan og Henning Astrup, 1894, utvidet 1916.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (ca 1920).
Kilder
- Dragestil i Store norske leksikon