Skogen (Vang gnr. 10/13)

Skogen
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	10
Bnr:	13
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Skogen er et gardsbruk (gnr. 10/13) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Skogen ligger i øvre Vang og som navnet sier setter skogsterrenget sterkt preg på omgivelsene.

Vegen fra Torvet til Østås går gjennom eiendommen. Gamle Ormsetervegen går på østsiden av bruket og fortsetter rett nordover. Det er ellers Dystvold, Tomten og Skogsveens skoger som danner grensen mot syd og øst, Braset og Myhr i nord og Skogsveen i vest.

Gardshistorie

Skogen var husmannsbruk til Vang prestegard inntil det ble solgt til selveierbruk i 1885.

Eiendommen har idag 45 dekar dyrket jord(morene) og dertil 255 dekar produktiv skog. Og Skogstadmoen gnr 16/4 unna Hubred lille.(Skramstadmoen var i sin tid kommet under Moen 16/2, som igjen ble utskilt fra Hubred lille i 1838, skyldsatt 13.10.1938, tgl.1.11.s.å. Hører idag til Skogen)

Oppsittere:

Hans Magnussen

Første bruker(husmann) som vi finner nevnt er Hans Magnussen som fikk husmannskontrakt fra prest Winsnes på seg og sin kones husstand datert 2.11.1860, tgl 13.12.s.å.

I oppgave over husmannsplasser på Vang prestegard datert 16.10.1875 av P. Winsnes er Hans Magnussen på Skogen nevnt blant husmenn uten arbeidsplikt og med årlig avgift på 25 spd.

Bruket hadde 20 mål åkerland og 30 mælinger eng. Krøtterholdet var1 hest, 5 kyr altså blant de større husmannsbruk på den tid.

Selveiere

1884 – 1893

Hans Magnussen

Hans Magnussen var også første selveier på bruket som ved skyldsetting avholdt 17.10.1884, tgl. 6.11 s.å. ble fraskilt Vang prestegard, og fikk skyld 1 daler 16 sk. Revidert skyld 1 1888 ble 2 mark 2 øre, idag 2,02 skyldmark.

Ved skjøte fra Kirkedepartementet til Hans Magnussen dat. 20.8.1885, tgl. 4.9.s.å. fikk sistnevnte overta bruket som selveier for kr 2.200,-

1893 – 1910?

Ole Nilsen Vendkvern

Ole Nilsen Vendkvern fikk kjøpekontrakt fra Hans Skogen(tidligere kalt Hans Magnussen) på eiendommen for kr 4.500,-, hvorav for løsøre kr 290,-. (Dat 1.5.1893, tgl 5.6 s.å. Selgeren forbeholdt seg visse rettigheter når det gjaldt husrom inntil 14.10(s.å.) og potetjord for samme år.

Sevald Skaare oppgir at Erik Tønseth tok over eiendommen ca 1910 og Sigurd Skogen tok over i 1948. Dette er sannsynligvis når de ble drivere av eiendommen, men grunnboka har andre opplysninger om de formelle eierforhold. Gjengir derfor først Skaarets opplysninger og etterpå opplysningene i grunnboka om de formelle eierforhold.

1910? – 1948?

Erik Tønseth

Erik Tønseth er oppgitt til å ha overtatt eiendommen omkr 1910. Han var onkel til

Sigurd Skogen som ble neste eier og overtok bruket i 1948 og er fremdeles(1975) bruker.

1948? - 1978

Sigurd Skogen født 1904 var sønn av Kristoffer Guldbrandsen og Lovise f. Hansen.

Han giftet seg i 1944 med Agnes Skjønsberg.

Barn:

Solveig f. 1944

Leif Kristian f. 1943

Olav og Arne f. 1947

Ragnar f. 1948

Kari f. 1950

Arvid f. 1957

Rolf f. 1962

Opplysninger i grunnboka:

3.6.1952: Grunnbokhjemmel 3.s.m. til Dagny Aas og Erik Tønseth på denne eiendom. Eiendommen er verdsatt til kr 10.000,-.

19.8.1958: Testamente av 2.2.1951 hvorved Erik Tønseth bestemmer at ved hans død skal hans 1/2-part i denne eiendom tilfalle hans søstersønn Sigurd. Halvparten av eiendommens verdi er taksert til kr 17.500,-(Attest om at Erik Tønset er død 5.8.1957)

Hjemmel: Dagny Aas for en halvpart og

Sigurd Skogen for en halvpart.

18.12.1959: Skjøte av 24.11.1959 fra avdøde Dagny Ås’s arvinger v/Gunvor Rønning og Jon Åge Ås iflg. Fullmakt til Sigurd Skogen på boets halvpart i denne eiendom for kr23.193,-

1978 – dd(2023)

Olav Skogen

Olav Skogen f. 4.2.1947 overtok eiendommen 4.4.1978 fra sin far. Eiendommen ble overført for kr 225.000,- + føderåd av årlig verdi kr 5.500,-. Medfølgende løsøre var verdsatt til kr 39.000,-

Fradelte eiendommer

5.7.1968: Skyldelingsforretning avh. 1.6.1968 hvorved ble fraskilt Skogtun av skyld 2 øre.

25.5.1977: Skyldelingsforretning avholdt 4.5.1977 hvorved ble fraskilt Granmo, skyld 2 øre.

Jord, skog og husdyr

1875

Bruket hadde 20 mål åkerland og 30 mælinger eng. Krøtterholdet var 1 hest, 5 kyr altså blant de større husmannsbruk på den tid.

1968

Krøtterholdet var etter Norske gardsbruk 1968 5 kyr, 3 ungdyr, 1 hest og 10 griser. Dyrket areal er oppgitt til 45 daa og produktiv skog 255 daa.

2023

Samlet areal ifølge se eiendom 288,7 daa.

Bygninger

Ca 1970: Av bebyggelse er våningshuset og stabbur gammelt. Driftsbygningen ble oppført i 1961.

Våningshuset er senere revet og det er bygget nytt våningshus.

Eiere og brukere

Se foreløpig kapittel Gardshistorie