Grønnegata (Hamar)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».
Foto: Mahlum (2008)
Grønnegata 92 i 1962. Her dreiv smed og hovslager N. Korslund.
Foto: Arvid Østby/Hedmarksmuseet

Grønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen.

Generelt

Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som lå i den gamle Hamarkaupangen, og som nevnes i Hamarkrøniken:

Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble- gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors- kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt omkring Grönbechken.[1]

Ifølge Per-Øivind Sandberg fikk den opphavlige Grønnegata navnet fordi «”Grønnegate” har vært et ”vandrenavn” fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den ”grønne gate” var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»[2] Gatenavnet ble vedtatt 9. april 1876.[3]

Grønnegata var foreløpig ikke opparbeidet i 1864, femten år etter at byen var blitt grunnlagt, iallfall ikke vest for Pedersbakken, der Midtbyen skole nå ligger.[4] Dette arbeidet var ikke fullført før en gang etter 1886.[5]

Langs gata ligger blant annet Kunstbanken, Hamar Arbeiderblads kontorer, Hamar fengsel, Kirsten Flagstads hjem og Midtbyen skole.

Bygningene

# Bilde Bygning
1 Grønnegata 1.jpg Just Johan Bing Broch bodde på denne adressa i 1910.
11 Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.[6] Lokalene tilhører i dag Fagforbundet.
12 Del av Grand-senteret, et kjøpesenter.
16 Her bodde musikeren Øivind Bergh (1909-87) som barn.
19 Grønnegata 19 ga motiv til Knut Knutsens maleri «Kveld i Grønnegata» fra 1947.[7] Husnummeret er i dag bortregulert.
20
23 Huset Kafé Dovre i 1940-åra,[8] huser i dag et tatoverings- og piercingfirma.
24 Huser sjømatbutikken Knutstad & Holen a.s. Materialforvalter Johannes Stenseng og familien bodde her rundt 1910.
32 Består i dag av 32A, 32B, 32C og 32D. Her etablerte Chr. Jensen kolonial i 1927, og i 1930 ble den overtatt av Karoline Larsen, som drev den under navnet Chr. Jensens Eft.flg. Hun avviklet butikken i 1971, 87 år gammel. Senere holdt Hamar Rammeverksted til her.[9]
33 Hamar Stiftstidende hadde lokaler her så sent som i 1963.[10] Bygningen er senere revet og erstattet med en nyere.
34
40
41
43
45
47 Hus av tretoms planker fra 1858.[11]
49
51
52 Posthusgården (1938), tegnet av Finn Poppe sammen med Klingenberg & Klingenberg.[12][13] Postkontoret flyttet inn hit allerede i 1914, i Stensbakgården, som da lå der.[14]
54
55 I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.[15] Signe Sørlund etablerte kolonial her i 1927, bygningen var da kjent som «Nordstrømgården», etter snekkermester Halvor Nordstrøm. I 1952-1953 bygde Televerket nybygg her, og Sørlund flyttet til «Kaulumgården» i Torggata 83.[16]
61
61B
62 Metodistkirken.
63 Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.[17] Barnebiblioteket hadde midlertidige lokaler her i en periode i etterkrigstida.[18] Signe Sørlund, som hadde drevet kolonial i Grønnegata 55 tidligere, kom hit i 1961, og drev butikken fram til 1971. Da overtok Solveig Nes i seks år, og en siste eier i ett år til, før drifta ble avviklet.[19] I dag holder Human-Etisk Forbund til her.
64 I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.[20] Senere holdt også M. Sandvolds kolonial til her.[21] Hamar Arbeiderblad kjøpte tomta i 1948, og bygde nybygget som den dag i dag er avisas lokaler.[22]
70 Grønnegata 70 Hamar.jpg Opprinnelig Hamars brannstasjon, senere tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».
72
79 Her holdt smed og vognfabrikant Gudbrand Pedersen Norseng (1832-83) til.
82
83
85 Arkitekt Sverre Skagen leverte tegninger til denne bygningen i 1920, som da var Hamar Kemiske Renseri og Farveri.[23]
92 Grønnegata 92 Hamar.jpg Her dreiv smed og hovslager N. Korslund så sent som i 1962. I dag er tomta parkeringsplass.
93A Grønnegata 93.jpg
93B
93C
94 Firmaet Kirkebye & sønner holdt til her fra 1914. De drev garveri og produksjon av lærvarer.[24]
95
97
101 Grønnegata 101.jpg Postkontoret lå her en kort periode i andre halvdel av 1800-tallet.[25]
102A I Grønnegata 102A lå det kolonial i etterkrigstida. Først drev Ole Myhr den under navnet K. Mikkelsens Eft.flg., så overtok sønnen Harald Myhr den. Denne solgte butikken i 1961 til Sven Hval, som drev den under navnet H. Myhrs Eft.flg. i tre år. I 1964 tok Arvid Solstad over, og han drev under samme navn fram til 1972, da han avviklet drifta.[26] I dag holder butikken Alles velvære til her.
102B
104
112
113
114
121
122 I andre halvdel av 1800-tallet lå «Kostegården» her, og den ble brukt som sjukehus fra 14. oktober 1875 til 14. oktober 1876. Eier var da Anders Olsen Sagstuen.[27] Adressa er i dag bortregulert.
126
131 Hamar fengsel, bygd 1864, tegnet av Wilhelm von Hanno.[28]
134
141
142
142B
143 Et «sveitserhus», villa Trudvang, ble bygd her før 1900.[29] Huset som står der i dag kan godt være det samme, men har i så fall mistet «sveitserpreget».
144 I Grønnegata 144 drev familien Johansen Vestbyens kolonial fra 1917 til 1986: Først Bernt Johansen fram til 1923, så sønnen Kristian Johansen til 1947, og endelig dennes sønn Bjørn Johansen fram til 1986.[30]
151A
151B
161
173

Kryssende gater

Referanser

  1. Hamarkrøniken, s. 124
  2. Per-Øivind Sandberg, «Gatenavn i Hamar».
  3. Lillevold, «Byen fra 1849», side 202.
  4. Lillevold, «Byen fra 1849», side 193 og 201.
  5. Lillevold, «Byen fra 1849», side 252
  6. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
  7. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 156.
  8. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 127.
  9. Ødegaard, Glimt fra gamle Hamar, side 28-29.
  10. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 154.
  11. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 581.
  12. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
  13. Byutvikling i Hamar: Arkitektur gjennom 150 år, s. 21.
  14. Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.
  15. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.
  16. Ødegaard, Glimt fra gamle Hamar, side 28.
  17. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.
  18. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 151.
  19. Ødegaard, Glimt fra gamle Hamar, side 28.
  20. Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.
  21. Ødegaard, Glimt fra gamle Hamar, side 27.
  22. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 153.
  23. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 595.
  24. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 45.
  25. Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.
  26. Ødegaard, Glimt fra gamle Hamar, side 25-27.
  27. Lillevold, «Byen fra 1849», side 203.
  28. Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.
  29. Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 22.
  30. Ødegaard, Glimt fra gamle Hamar, side 33-34.

Kilder

  • Brynjulv Gjerdåker. Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991. Hamar, 1998.
  • Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849», i: Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri AS, Hamar, 1948. Digital utgaveNettbiblioteket
  • Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Digital utgaveNettbiblioteket.
  • Per-Øivind Sandberg. «Gatenavn i Hamar».
  • Ragnar Ødegaard. Glimt fra gamle Hamar: Kolonialen som forsvant, Svaneapoteket 150 år. Hamar historielag, 2001.


Koordinater: 60.7958555° N 11.0681646° Ø