Hofossteppa under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141)
| Hofossteppa | |
|---|---|
| |
| Hofossteppa på kart fra 1884. Plassen fikk også navnet Ruslebakken. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Ruslebakken, Broteppa |
| Først nevnt: | 1848 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u. 141 |
| Type: | Tidl. husmannsplass |
Hofossteppa var en tidligere husmannsplass under garden Hofoss på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets.
Plassen lå på sørsiden av Skasåa og rett sør for tunet på Hofoss, og var naboplass i sør til vestre Kvernhaugen. Plassen ble ryddet på 1840-tallet.
Johannes Bredesen, født 1821 fra Kalbæk og kona Olea Eriksdatter, født 1816 fra Åfloen, etablerte seg her på Teppa litt før 1850. Her fikk de Berthea i 1848, Marthea i 1852 og Bernt i 1854 før de et par år senere flyttet til Trangsrud.
Ole Olsen, født 1833 fra Melsåsen, oppgis å være losjerende på Broteppa ved tellingen 1865. Han er svenskfødt, tømmerhugger og fløter, og gift med Anne Nilsdatter, født 1826 fra Østbøl. De har seks barn: Karelius 13 år, Maren 11 år, Karen 9 år, Olea 8 år, Nils 4 år og Oline 1 år. 1865 besto avlingen kun av 1/8 tønne poteter.
Ole og Anne er husmenn uten jord ved tellingen 1875 og bor sammen med Olea, Nils og Oline. Ole er tømmerfløter og de har verken husdyr eller avling. I 1891 bor Ole og Anne sammen med sønnesønnen Arnt Kareliussen født 1884. Anne dør i 1898 og ved tellingen 1900 bor Ole på Hofossteppa med Maren Hansdatter, født 1842, som ny kone. De bor også her i 1910, men ved tellingen 1920 er Maren alene på Teppa.
Ole Ruslebakken
Ole Olsen Ruslebakken døde i februar 1919 – 86 år gammel, etter å ha vært tømmerfløter i 54 år, og plassen ble nedlagt uten å være matrikulert. Men før Ole døde fikk han stor oppmerksomhet i lokalavisene. Som avisutklippene viser skrantet helsa den siste tiden og naboer og tidligere kolleger viste omsorg ved økonomisk bistand.
Slik nabohjelp var ikke uvanlig på den tid - og spesielt viktig siden den offentlige sosialstøtten ikke var satt i system slik vi kjenner ordningene i dag. For øvrig er språket og innholdet i avisartiklene fornøyelig lesing.
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket