Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kalbæk nordre
Kalbæk 5.jpg
Nordre Kalbæk på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Nordre Kalbæk
Først nevnt: 1756
Utskilt: 1912
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 132/19
Type: Småbruk (tidl. husmannsplass)

Nordre Kalbæk var en tidligere husmannsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.

Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter Nordre Kalbæk. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra Lystadmoen, og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.

Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på Kalbæk sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.

Enken Marie giftet seg i 1801 med Peder Olsen fra Stensbøl. Maries sønn Nils får i 1807 datteren Marthe med Anne Eriksdatter fra Eiksetra. Hun er i tjeneste på Brauter når hun konfirmeres i 1824. Sønnen Johannes Jonsen gifter seg i 1813 med Anne Andersdatter fra Skyrud. Marie døde i 1821, 77 år gammel. Enkemannen Peder Olsen dør i 1836, 74 år gammel. Sønnen Syver rydder plassen Søndre Kalbæk.

Kalbæk og naboplassene Fladberget og Moen (Hofossmoen og Lystadmoen) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.

Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.

Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1/4 blandkorn, 1,5 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter.

Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning

Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på Kalbæk (søndre), Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.

Plassen ble utskilt som bnr 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973

19 Kalbæk nordre 0 mark 06 øre   Edv. Kalbæk
Kalbæk nordre på kart fra 1884. Mellom denne plassen og Kalbækbråten lå den andre Kalbæk-plassen som også het Nordre Kalbæk. Kartverkets historiske arkiv.

Se også

·       Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt

·       Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

·       Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.

·       Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.