Kalbæk (søndre) Kongsvinger bnr. 132/12)

Kalbæk (søndre)
Nærmest Kalbæk (søndre) bnr 12 og 14, bak til høyre Nordre Kalbæk bnr. 19 på flyfoto fra 1957. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.
Alt. navn:	Matr. som Nordre Kalbæk og Søndre Kalbæk.
Først nevnt:	Ca. 1830
Utskilt:	1902
Sokn:	Brandval
Fylke:	Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Bnr:	132/12 og 132/14
Type:	Småbruk (tidl. husmannsplass)

Kalbæk (søndre) var en tidligere husmannsplass under garden Lystad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.

Stedet ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen og ble ryddet rundt 1830. Benevnelsen kan forvirre. Egentlig kunne denne plassen vært omtalt som Midtre Kalbæk for den lå mellom Nordre Kalbæk og Kalbækbråten.

Syver Jonsen, født 1782 på Nordre Kalbæk, giftet seg i 1812 med Inger Arnesdatter (feilført: Christiansdatter) som da var tjenestepike på Moen. Datteren Mari blir født høsten 1812, men dør bare 8 uker gammel. Johanne blir født 1814, Johannes blir født 1816, Maren i 1819, Anne i 1822, Arne i 1825 og Inger i 1829. Mora, Inger, dør i 1830, 45 år gammel.

Enkemannen Syver gifter seg på nytt i 1834 med husmannsenke Johanne Johansdatter fra Mellem. Datteren Johanne melder flytting i 1837, og gifter seg i 1842 med Lars Gundersen, fra Kamphaug. Johannes melder flytting i 1838. Broren Arne er i 1865 ugift dagarbeider og steinkjører på Årvoll i Aker. Faren Syver Jonsen døde i 1842, 60 år gammel, og samme år dør enka, Johanne, 52 år gammel. En ny Syver overtar plassen.

Syver Olsen overtok etter hvert plassen Kalbæk. Han var født på Mastryen i 1818, men bodde på Løvberget da han i 1841 giftet seg med Olea Olsdatter fra Jammerdal hvor hun var født i 1818. På Jammerdal hadde de fått sønnen Ole alt i 1840. her på Kalbæk fikk de Olea i 1842, Maren i 1844 og Karen i 1846. Ved tellingen 1865 var Syver 47 år og husmann med jord på Kalbæk. Kona Olea oppgis å være 49 år.

Ole Syversen, født 1840, bor også på plassen med sin familie, kona Olea Christiansdatter 25 år fra Vinger og Sigvart på 2 år. Av Syver og Oleas barn er to på plassen: Olivia 7 år og Marthea 5 år, mens den 13-årige Sigvart er opptatt som gjeter på Homsjøryen hvor søsteren Maren bor og er gift med Petter Syversen. Syver og Olea er også husmenn i 1875 og Sigvart og Marthea bor hjemme. I tillegg har de et legdslem på 9 år.

I 1865 fødde Syver 2 kuer, 5 sauer og 4 geiter, og sådde samtidig 1/8 tønne bygg, 1/4 tn. blandkorn, 1 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 2 1/4 tn. poteter. I 1875 fødde han 2 kuer og 2 sauer, og sådde 1/8 tønne bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1 5/8 tn. havre og satte 2 tn. poteter.

Sigvart Syversen, født 1853, overtar og er hovedperson i 1891. Han er gift med Alberta Arnesdatter, født 1855 på Kamphaug, og de har barna Sigvart, Agnes, Karen, Marius og Signe. Besteforeldrene Syver og Olea har føderåd. Sigvart og Alberta er husmenn også i 1900, med føderåd for Olea. Nå er det 10 barn: Ole født i 1876, Sigvart, Agnes, Anna født 1883, Karen, Marius og Signe, samt Karl født 1891, Emil 1885 og Olga i 1898. I 1903 reiser broren Sigvart til Boston i Massachusetts

Sigvart S. Kalbæk er enkemann og selveier ved tellingen 1910 med mange barn hjemme: Ole, Marius, Signe, Karl, Emil og Olga. Andrine Kalbæk og datteren Aslaug bor også her. I 1920 er Sigvart småbruker og bor sammen med Ole, Karl, Anna og Emil, samt fostersønnen Aage Antonsen, født 1913.

Dette året har to døtre etablert seg i nabolaget. Karen med familie har alt fått skjøte på bnr 19 Nordre Kalbæk, mens Signe og ektemannen Andreas Arnesen, født 1884, og deres tre barn, Arne født 1914, Sigurd 1918 og Gunnar 1920 er etablert på bnr 20 Søberg.

To plasser ble utskilt i 1902 og matrikulert med bnr 12 Nordre Kalbæk og bnr 14 Søndre Kalbæk, og med skjøte til Sigvart S. Kalbæk i 1906. Han står som eier i 1950. Åshild Hornberg overtok i 1974. I dag er bnr 14 avskilt/slått sammen med bnr 12.

12	Nordre Kalbæk	0 mark 04 øre	Sigvart S. Kalbæk
14	Søndre Kalbæk	0 mark 07 øre	Sigvart S. Kalbæk

Se også

·       Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt

·       Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

·       Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.

·       Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.