Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)

Tjernsmo sør for Midtre Rytjennet var husmannsplass fra 1840-tallet. Plassen er for lengst fraflyttet, men bolighuset står fortsatt selv om det er forfalt. Foto: Johan Seglsten (2005).  

Myrer krets er området øst for Glomma mellom Brandvold og Lepenga og området østover til Nuguren i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 33 – 40 og 44 – 50 (nå gnr 106 – 113 og 117 – 123) tilhørte Myrer krets, også benevnt krets 3 år 1900.

Organisering og bosetning i Myrer krets

Foruten skolekrets har Myrer også vært valgkrets og folketellingskrets. Kretsgrensene ble vesentlig endret da man fra 1894 fikk nye og færre skolekretser i hele landet, Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det tre skoler i dette området; i vest på garden Brandvold, i øst på garden Digernes og i sør på garden Lepenga. Lærerne på Lepenga og Brandvold underviste også på Brandval vestside. Da disse skolekretsene ble lagt ned fra 1894 og erstattet av en ny skole på Myrer, ble en del elever i nord pverført til Nor krets, i øst til Hokkåsen, og i sør til Brøderud krets.

Digernesenga ved Nuguren var en gammel husmannsplass som ble selveierbruk i 1860. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Myrer krets besto av 15 garder. 3 av disse hadde grense til Glomma (Brandvold, Daler og Lepenga), 6 hadde grense til Nuguren (Østre Viker, Vestre Viker, Lundhaug, Digernes, Melby og Sander), mens 6 lå i høydedraget imellom (Bukkåsen, Lunder, Myrer, Sormerud, Nordre Eik og Søndre Eik). I tillegg sognet de sørligste plassene under Fjøser til Myrer, mens de nordligste boplassene under Viker sognet til Nor.

Flere av hovedgårdene i denne kretsen hadde sæter- og skogsparseller på Brandval Finnskog som resulterte i husmannsplasser og fast bosetning. Her nevnes Nordre Roverudsæter under Myrer, Finnsæter, Nybråten, Nedre Lundersæter, Bruntjernsberget, Eiksæter under Eik-garda, samt Nedre Mengkroken og Øvre Homsjøryen under Lepenga.

Under Vestre Viker lå Øvre Nybråten og Lilleberget, Jersjøvika tilhørte Lundhaug, Melby hadde Jersjøberget, Nedre Finnsæter lå under Sander, Nybråten og Høgberget under Grobøl, mens plassene i Digernessætra tilhørte Digernes.

Utviklingen

I 1801 hadde dette området gardene Brandvold, Dahler, Bukaasen, Myhrer, Sormerud, Eig Nordre, Eig Søndre, Lepengen, Wiger Østre, Wiger Westre, Lundhoug, Lunder, Digernæs, Melbye og Sander, samt plassen Misundstad under Fiøser og Rødenga under Berger. Dette året var det 28 gardbrukere fordelt på disse 15 gardene. Samtidig var det 15 husmenn med jord, fordelt på like mange plasser.

Den gamle husmannsplassen Midtre Eikbråten fikk senere oppdelt i tre husmannsplasser. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

I 1801 bodde 291 personer her noe som utgjorde 14,6 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 433 personer i samme område, og det tilsvarte 11,0 prosent. I år 1900 var det 363 bosatte i Myrer krets, og utgjorde da 9,2 prosent av kommunens innbyggere.

Mens Brandval sogn som helhet hadde 99 prosent økning i folketallet fra 1801 til 1900, har Myrer krets kun hatt en prosentvis økning på bare 24,7 prosent, og med en markant nedgang i kretsen etter 1865. Det er vanskelig å finne en enkel forklaring, men i denne perioden hadde spesielt Finnskogen og Hokkåsen kretser stor befolkningsøkning.

Husmenn på 16- og 1700-tallet

Husmannsordningen hadde sin store utbredelse på 1800-tallet, men Brandval, som distriktet for øvrig, hadde husmenn også på 16- og 1700-tallet. Opplysningene om disse er imidlertid nokså mangelfulle. Dessuten var det ikke alltid egne rydningsplasser, men husmennene kunne holde til på gardpartene og drifte disse som leilendinger for gardeiere som kanskje ikke selv bodde i bygda.

Innen Myrer krets nevnes Holtet under Digernes i 1611, og dette året nevnes at det under Bukkåsen var to husmenn, kanskje leilendinger på gardene. Garden Brandvold hadde husmann i 1624 (på Moe?), og noe senere nevnes Rymoen under Daler, Eikerengen (som da lå under Sormerud) og Eikbråten.

Gamle kart kan hjelpe til å lokalisere husmannsplasser som for lengst er borte. Her Surud (Ryen) og Engeland på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv.

Husmannsplassene

Kretsen har gjennom tidene hatt vel 30 husmannsplasser, de fleste gardene har hatt 2 plasser, mens noen store garder hadde flere. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.

Gardsnr.		Gardsnavn (matrikkelnavn)	Antall plasser	Navn på plassene (alfabetisk innen hver gard)
Gl.	Nytt
32	105	Fjøser store	2	Fjøserteppa, Misundstad (hovedgården i Nor krets)
33	106	Brandval	4	Brandvoldsmoen, Buserud, Kirkenær, Smellop
34	107	Daler	6	Dalermoen, Fossbråten, Rymoen (Rødenga), Rymoen (Nymoen), Rødenga, Sundbakken (vestre).
38	111	Eik, nordre	2	Eikbråten (no.), Eikerengen
39	112	Eik, søndre	8	Eikbråten (midtre) 3 plasser, Eikbråten (sø.), Engeland, Surud, Sørli, Tjernsmo
45	118	Viker, vestre	1	Vikerplassen
46	119	Lundhaug	1	Haugen
48	121	Digernes	2	Digernesenga, Digernesholtet
49	122	Melby	2	Melbyberget (no.), Melbyberget (sø.)
50	123	Sander	2	Sanderberget (no.), Sanderberget (sø.)
54	127	Berger, vestre	1	Rødenga under Berger (hovedgården i Brøderud krets)

NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.

Kilde og litteratur

• Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Myrer krets på Brandval østside.
• Johan Seglsten: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag