Eikbråten (midtre)
| Eikbråten (midtre) | |
|---|---|
| |
| De tre tunene på Midtre Eikbråten på flyfoto fra 1957. Til venstre nordre plassen (plass 1), nærmest til høyre plass 2 og bak til høyre plass 3. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune | |
| Alt. navn: | Bråten, Engebråten, Eikebråten |
| Først nevnt: | Ca. 1805 |
| Utskilt: | 1872 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 112/6 m. fl. |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Eikbråten (midtre) er (tre) tidligere husmannsplasser under garden Søndre Eik og gardparten Haug på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassene tilhørte Gjølstad og Lepengen skolekrets, senere Myrer krets.
Haug-plassene er de yngste av de Eikbråten-plassene og lå rett øst for husmannsplassen til Nordre Eik. og den første skal ha blitt ryddet noe før 1810 og er ikke avmerket på eldre kart.
Gunder Hansen var 18 år og dreng hos Ole Gundersen som var gardbruker på Haug under Søndre Eik ved tellingen 1801. Gunder gifter seg i 1805 med Marthe Olsdatter fra Nordre Eik og Ole lar Gunder rydde en plass i utmarka til Haug. De ble ikke lenge her om de i det hele tatt ryddet Bråten, for i 1806 bor Gunder og Marthe på Hokkåsen, før de i 1808 er å finne på Sormerud. Andre overtar her.
Johannes Christiansen, født 1781 fra Foseid, ble i 1805 gift med Kari Olsdatter, født 1778, som da var tjenestepike på Nordre Eik. De fikk bosette seg på en bråteplass, og det var muligens denne. Her fikk de Olea i 1808, Kari i 1810 og Kristine i 1811.
Ole Gundersen, født 1811 fra Nordre Eikbråten, giftet seg med gardmannsdatter Karen Gundersdatter, født 1820 fra Hofoss. De fikk Marthea i 1842, men hun døde 7 måneder gammel. Gunder kom i 1844 og Berthea i 1846.
Ved tellingen 1865 var Ole husmann med jord og skredder. Han var da 56 år, og bodde med kona Karen 46 år og fire barn: Gunder 22 år, Olea 18 år, Karen 13 år og Gustava 4 år. I 1865 fødde denne plassen 2 kuer og 2 sauer, og sådde samtidig 1/16 tn. bygg, 1/8 tn. blandkorn, 1/4 tn. havre og satte 1 tønne poteter.
I 1873 reiser Karen Gundersdatter til USA sammen med to barn, Gustava født 1862 og Berthe født 1867. Reisemålet er Galveston i Texas. Gustava kommer tilbake, og i 1881 reiser hun til Minneapolis i Minnesota. Plassen var ikke bebodd i 1875. Ole Pedersen sørget for at plassen kom under Søndre Eik rundt 1840 og senere solgt til Hangaard. I 1872 var det skylddeling på denne plassen, og Gulbrand Johnsen Lepengen fikk skjøte i 1877 på det han kalte Engebråten.
Gunerius Martinsen, født 1853, ble i 1874 gift med Marthea Olsdatter fra Bruntjernsberget og født 1848. I 1875 bodde de der hos hennes foreldre og hadde fått sønnen Marius i 1873. De overtar plassen og i 1891 bor Marthea her sammen med mange barn: Olaf født i 1878, Karen i 1881, Magnhild i 1883, Gina i 1885, Thea i 1888 og Anna i 1890. Ektemannen Gunerius er da i tjeneste på Lepenga. I 1892 får de Kaia. Gunerius forlater familien, og Marthea og barna flytter hjem til Bruntjernsberget og losjerer sammen med hennes bror Martin.
Plassen gitt til husholderske
Plassen var ubebodd ved tellingen 1900. Dette året bor Marthea Johannesdatter, født 1852, som husholderske på Lepenga. I tillegg opplyses at hun er selveierske, og forklaringen er at hun skal ha fått denne bråten for lang og tro tjeneste. Men Marthea døde alt i 1901 før hun fikk flyttet hit.
Samtidig bor et søskenpar fra Sør-Odal, Jakob og Anna på Lepenga. Mora Berthea hadde vært skredderpike på Nordre Helgeneset og ei venninne av Marthea før hun giftet seg og flyttet til Stalberg i Sør-Odal. Hun og ektemannen Andreas Arnesen hadde også fått Olivia i 1879, Ludvig i 1884 og Anton i 1888. NB. Barna benyttet Andersen som etternavn. Som enke kom Berthea tilbake til Brandval og fikk oppleve at fire av hennes fem barn bosatte seg her på Eikbråten under Haug, på tre forskjellige plasser.
Plass 1, lengst nord
Jakob Andersen, født 1886, og søsteren Anna født 1881 på Stalsberg i Sør-Odal, flyttet hit til plassen like etter århundreskiftet. I 1910 bor de her med mora Berthea Johannesdatter. I 1900 bodde Berthea og Anton alene på Stalsberg, men i 1910 har hun flyttet hit, og snart kom også Olivia og Anton hit og etablerte seg i egne hushold.
Jakob benytter Eikebråten (feilskrevet Eriksbråten ved tellingen 1920). Han er nå gift med Ruth Olsdatter, født 1893 fra Fossbråten, og de har nå tre barn: Anna født 1913, Jenny 1914, Birger 1916 og Solveig 1919, og bestemor Berthea er fortsatt på plassen. Jakob ernærer seg som gards- og skogsarbeider på ulike garder. Ruth døde 1968 og Jakob i 1973.
Gardbruker Gulbrand Johnsen Lepengen står fortsatt som eier i 1950 av det som egentlig het Engebråten med skog, men i 1957 skal Jakob Eikebråten ha blitt eier. Han utstedte året etter en liten tomt til nevøen Oskar Eikbråten, 112/47 Sollia (ved plass 2), og 112/46 Brennbråten til svogeren Trygve (plass 3). I 1982 overtok Solveig og Jakob Hansen størstedelen av bnr 6 under Søndre Eik.
| 6 | Engebråten med skog | 0 mark 67 øre | Gudbrand Johnsen Lepengen |
Plass 2, sør for plass 1
Otto Amundsen og kona (Karen) Olivia bor også her ved tellingen 1910. Begge er født i Sør-Odal i 1879, og Olivia er søster til Jakob. Otto oppgis å være skogsarbeider og her på plassen fikk de Axel i 1908. Så kom Bergliot i 1910, Laura i 1912. Oskar i 1914, Olaug i 1915, Ester i 1918 og Ottar i 1920. I 1920 er Otto Eikebraaten gardsarbeider og skogsarbeider for ulike gardbrukere. Otto døde ung, og Karen Olivia i 1964.
Denne plassen ble ikke matrikulert før i 1958 da sønnen Oskar fikk skjøte på 112/47 Sollia.
Plass 3, øst for plass 2
Anton Andersen Stalberg, født 1888, er i 1910 arbeider hos Ole Ruud på Rødenga og gift med Kaja Lavina Gundersdatter, født 1888 i Vinger, og de har nettopp fått Benny. Like etter etablerer Anton og familie seg på en 3. plass her på Midtre Eikbråten og får Gudrun i 1913, Asbjørn i 1915, Kåre (1917-1918) og etter at de flyttet herfra igjen, Lill i 1919 og senere Synnøve, en ny Kåre, Reidun, Roy og Gerd. Familien tok Bråten som etternavn.
Ved tellingen 1920 bor familien på Solbakken nærmere kirkestedet hvor Anton er jernbanevokter, og vi finner han senere igjen som ordfører Anton Bråten i Brandval i tiden 1945-1947. Anton døde i 1970, Kaia i 1973. Her overtok svogeren Trygve.
Trygve Eriksen, født 1881 på Brenna ved Brøderud bor i 1920 på plassen som gards- og skogsarbeider for ulike gardbrukere. Han er gift med Anna, søster til Jakob på plass 1. De fikk ikke egne barn, men hadde brorsøster Jenny Jakobsen på naboplassen som pleiebarn i 1920. Senere hadde de Frank og Edith som fosterbarn.
Anna døde i 1953 og Trygve som hadde fått skjøte på plassen av svogeren Jakob i 1958, overførte i 1970 skjøtet til niesen, Benny Rustad, og hun ble eier av 112/46 Brennbråten. Trygve døde i 1973.
Se også
- Husmannsordningen i Myrer krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av informasjon fra Halvor Noer, folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.