Rødenga (Brandval)
| Rødenga | |
|---|---|
| |
| Rødenga på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Ryengen |
| Først nevnt: | 1761 |
| Utskilt: | 1869 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 107/2, 107/3 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Rødenga er en tidligere husmannsplass under Daler på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og tilhørte Gjølstad og Lepenga skolekrets, senere Myrer skolekrets.
Plassen lå nær Glomma øst for Gjølstadfossen og langs Brandvalsvegen, og like øst for Rymoen, bnr 4, og den skal ha blitt ryddet før 1800. Den er avmerket på kart fra 1805, se under Engeland.
Ole Olsen og kona Kari Kristoffersdatter kan knyttes til Rødenga da de kom fra Bukkåsen og fikk Anders her i 1761 og Marthe i 1763. Familien holdt til har også da Anders ble konfirmert i 1777 og Marthe i 1779. Anders ble gardbruker på Furderud og der døde faren i 1796 og mora Kari bor ved tellingen 1801.
Plassen hadde flere brukere, blant annet viser kilder at Lars Ingebrigtsen og Marthe Nilsdatter i 1782 før de flyttet til Lystadmoen, og at Anders Eriksen og Mari Pedersdatter kom fra Tronbøl og brukte plassen på hele 1790-tallet før de flyttet til en plass under Gjølstad. Torsten Syversen og Mari Olsdatter bodde på Rødenga både i 1796 og 1798 før de kom til Buserud.
Husmann nr 1 i 1801
Hans Gudmundsen, født 1762 fra Lie, ble i 1789 gift med Marthe Gulbrandsdatter, født 1765 fra Foss. De fikk Gudmund på Foss i 1790 før de etablerte seg her. Datteren Berthe, født 1792, døde 2 år gammel. Gulbrand kom i 1795 og i 1799 kom Brede. Ved tellingen 1801 er Hans husmann med jord under Daler og bor med Marthe, Gudmund, Gulbrand og Brede. Familien flytter til Vestsida, og Hans dør på Unum i 1810 50 år gammel. I 1819 gifter enka Marthe seg med enkemann Ole Bergersen, 53 år, fra Gjølstad.
Flere husmenn har kortere opphold på plassen inntil Erik Simensen fra Eik og Lepenga bosetter seg her. Det gjelder blant annet Ole Halvorsen fra Kamphaug som i 1804 ble gift med Johanne Andersdatter, født 1784 på Tronbøl men i tjeneste her, og som i 1806 bodde her når datteren Thore ble født. Ole Johansen Sormerud ble i 1811 ble gift med Kari Larsdatter fra Haug. De bodde på Rødenga når datteren Kari ble født samme året.
Erik Simonsen og Mari Jonsdatter hadde fire barn med seg da de kom fra Lepenga. Det var Mari født 1803, Jon 1806, Olea 1810 og Simen 1813. Erik var opprinnelig fra Søndre Eik og Mari fra Lepenga. Og de fikk flere barn på Rødenga. I 1816 kom Martin, i 1819 ble Eli født, i 1823 kom Karen og i 1826 ble datteren Johanne født. Familien bor her ut hele 1840-tallet mange av barna gifter seg, men ingen bosetter seg fast her eller er å finne på Rødenga ved tellingen 1865.
Husmann nr. 2 i 1801
Arne Kristensen, født 1761 på Skulstad i Grue men i tjeneste på Grobøl, ble i 1785 gift med Ragnhild Torkildsdatter, født 1753 på Fosseidmoen. De fikk Inger i 1787, Tore i 1789, Kari i 1791, Arne i 1795 og Hans i 1798 her på Rødenga. Ved tellingen 1801 er Arne den andre husmannen med jord her på plassen og bor sammen med Ragnhild og de fem barna.
Ragnhild dør i 1802 50 år gammel, og Arne gifter seg på nytt i 1802 med tjenestepiken Ragnhild Jonsdatter 38 år fra Berger men i tjeneste på Gjølstad. Arne dør i 1814, 55 år gammel. Ragnhild gifter seg så i 1816 med enkemann Peder Jonsen, 52 år, fra Rymoen og flytter dit, mens andre overtar her.
Arne Pedersen var på Fladberget da han i 1810 ble gift med Gunne (Gunvor) Arnesdatter som da var i tjeneste på Rolstad. Arne flyttet da til Rolstad og de fikk Ole samme år. De neste to barna er født mens familien bor på Rødenga: Peder født 1816 og Eli i 1823. Gunvor døde i 1840, 60 år gammel. Arne gifter seg året etter med enke Berthe Torsteinsdatter, født 1789 fra Stenvadet. Ved tellingen 1865 er Arne Pedersen 80 år og føderådsmann, bor her sammen med kona Berthe som er 79 år, og med enken Johanne Olsdatter, 47 år, som losjerende. Dette året sådde Rødenga kun 1 tønne havre og satte 3/8 tønner poteter.
Martin Eriksen, født 1827, og kona Anne Arnesdatter, født 1811, bodde på Taterud under Botner ved tellingen 1865. De var barnløse og flyttet hit, og her døde Anne i 1875. Ved tellingen dette året bor Martin sammen med et legdslem, tjenestepiken Maren Johannesdatter, født 1854 og hennes sønn, Ments Berntsen født 1874. Plassen fødde dette året 4 kuer og 2 sauer, og sådde 3/8 tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 3 tønner poteter.
Plassen var ikke bebodd ved tellingen 1891, men i år 1900 bor to søstre fra plassen Rystad her. Det er Olea Syversdatter født 1851 og Albertha Syversdatter født 1855. De livberger seg med husarbeid og kreaturstell på nabogardene.
Ole Ruud, se Rymoen, fikk skjøte også på disse brukene i 1907 av handelsborger Gustav Larsen fra Kristiania. I 1943 overførte han eiendommene til sønnen Jens Martin som står som eier i 1950. I 1967 overtok sønnen Bjarne. Bnr 2 og 3 har fra 1943 hatt samme eier som bnr 4 Rymoen.
| 2 | Rødengen | 0 mark 16 øre | Jens Martin Ruud |
| 3 | Rødengen | 0 mark 61 øre | Jens Martin Ruud |
Se også
- Husmannsordningen i Myrer krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.