Grundsethgården (Kongsvinger)
| Grundsethgården | |
|---|---|
| |
| Grundsethgården i 2025. Foto: Oskar Aanmoen
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1857 |
| Andre navn: | Bankgården & Henriksengården. |
| Byggmester: | Jakob Jakobsen. |
| Materiale: | Mur. |
| Teknikk: | Empirstil. |
| Formål: | Bolig. |
| Adresse: | Storgata 63 & 65. |
| Postnummer: | 2212 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 134 |
Grundsethgården er en bygård på grensen mellom bydelene Øvrebyen og Midtbyen i Kongsvinger med adresse i Storgata.
I dag fungerer bygningen utelukkende som privat bolig.
Historie
Bank
Utdypende artikkel: Vingers Sparebank
Grundsethgården ble oppført i 1857 av snekkermester Jakob Jakobsen og er en av de eldste murbygningene i Kongsvinger sentrum.
Fra 1861 til 1906 var bygården eid av Carl Henriksen og bygården het i denne perioden og noe heter "Henriksengården".
Huset fikk tidlig en viktig rolle i byens liv da Vinger Sparebank hadde tilhold her fra 1863 til 1909.
Carl Henriksen var Vinger Sparebanks kasserer fra starten i 1851 til han søkte avskjed i 1904 etter 53 år i bankens tjeneste. De fleste årene var han alene som ansatt, men kone og datter ble etter hvert hans medhjelpere, da banken fikk lokaler i Henriksens egen gård i Storgata, som da er Grundsethgården, fra 1863.
Jonas Lie kom tilbake til Kongsvinger som nyutdannet sakfører, giftet seg med Thomasine Strøm Lie i 1860 og ble boende i byen til 1868. Carl Henriksen ble gift med Alberta Vilhelmine Blehr, som var Dagny Juels tante. Carl Henriksen og Jonas Lie var blitt gode venner under ungdomstiden i Kongsvinger, et vennskap som ble forsterket etter at begge hadde giftet seg og blitt familiefedre. Jonas Lie sto for øvrig også en periode på Vinger Sparebanks lønningsliste, som sekretær i årene 1861–62. Kontakten mellom vennene ble opprettholdt etter at Lie ble en etablert forfatter og etter hvert flyttet ut av byen. Henriksen førte dagbok i mer enn 50 år. I mai 1901, innløp et hyldningsdikt til kassereren fra Jonas Lies residens i Paris. Samme år ble kasserer Henriksen slått til ridder av St. Olavs orden.
Hotell
Senere ble gården omgjort til hotell og fungerte som overnattingssted fra 1917 til 1930.
Hotellet var drevet av fru Rangdi Grundseth. Det var hotell, spisesal og det vi i dag ville kalle pub. Gjestgiveriet var kanskje mest kjent for det siste. De fleste fikk lønning på lørdag, og lørdag ettermiddag, etter arbeidstidens slutt, var det stor trafikk hos Grundseth, der det dessverre hendte at hele ukelønninger ble lagt igjen. Hotellrommene lå både i hovedbygningen og i to bygninger inne i gården.
Da det berømte Cirkus Hagenbeck i Hamburg hadde sitt store sirkus på idrettsplassen (Winsnesløkka) en gang før krigen, bodde mange av sirkusfolkene hos Grundseth. Dette ble husket av byens eldre fordi det oppsto et klammeri mellom øvrebygutter og barneakrobatene fra sirkuset.
Kjente beboere
Bygningen har også vært hjem for flere kjente personer. Forfatteren Jonas Lie og den senere berømte bohem og kulturpersonlighet Dagny Juel har begge bodd der.
Dagny Juel (1867–1901) var en norsk forfatter og bohem, kjent for sitt nære forhold til Edvard Munch og flere sentrale kunstnere i Berlin. Hun ble en symbolfigur i det dekadente kunstmiljøet i Europa på slutten av 1800-tallet. Jonas Lie (1833–1908) var en av de fire store i norsk litteratur på 1800-tallet. Han skrev romaner, noveller og dikt, og er kjent for sine realistiske skildringer av familieliv, embetsstand og kystkultur i Norge.
Kilder
- Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Dreyer, Andreas: «Vingers Sparebank flytter til Glommengata», i Sandberg, Per-Øivind (red.): Hedmark gjennom 150 år, Sparebanken Hedmark 1995, s. 180-187.
Koordinater: 60.1947134° N 12.0041088° Ø