Storgata (Kongsvinger)

Sentalt i bildet ses Storgata der den snirkler seg fra Kongsvinger bru opp mot Aamodtgården innunder Kongsvinger festning.

Foto: Widerøes Flyveselskap (16.06.1970).

Grundsethgården ses øverst til høyre i dette bildet. Som også viser deler av Storgata samt Villa Solhus og Villa Victoria.

Foto: Widerøes Flyveselskap (1961).

Storgata i krysset ved Eiler Baanruds veg. Villa Victoria ses til høyre i bildet.

Foto: Oskar Aanmoen (2025).

Storgata 77, 81, 83 og 85.

Foto: Oskar Aanmoen (2025).

Storgata er ei gate i bydelene Øvrebyen og Midtbyen i Kongsvinger.

Gata strekker seg i sør fra Kongsvinger gamle bru og opp til Vollgata, rett under de ytre vollene til Kongsvinger festning.

Den møter tverrgatene Brugata, Teatergata, Parkvegen , Markensvegen, Eidemsgate, Tommelstads gate, Eiler Baanruds veg, Winsnes gate, Øvre Langelands veg , Alfs gate, Nygata , Løkkegata og Sisseners gate.

Historie

Storgata er en av hovedgatene i Kongsvinger sentrum og har historisk sett vært en viktig handels- og ferdselsåre i byen. Gata strekker seg gjennom sentrum og har vært hjemsted for en rekke ulike forretninger og virksomheter opp gjennom tidene.​

På 1930-tallet var Storgata preget av et variert forretningsliv. Blant annet lå Gunda Nordbys delikatesseforretning i krysset mellom Tommelstadsgate og Storgata. Videre oppover gata fant man K.M. Ruuds skotøyforretning og skomakerverksted, samt Lundgrenns vognfabrikk og salmakerverksted. I samme periode drev fru Rangdi Grundseth et gjestgiveri med hotell, spisesal og pub i gata. Disse virksomhetene illustrerer bredden i det historiske næringslivet i Storgata. ​

I nyere tid har Storgata gjennomgått betydelige oppgraderinger for å tilpasses moderne behov. I 2024 ble deler av gata ved Kongsvinger rådhus ombygd for å skape et mer urbant byrom med bedre tilrettelegging for syklister, fotgjengere og kollektivtrafikk. Blant tiltakene var oppstramming av kryssene Storgata/Brugata og Storgata/Parkvegen/Teatervegen, etablering av nye fotgjengerfelt, kantstopp for buss med nye leskur, bredere fortau med ny belegningsstein, universell utforming av fotgjengerfelt, ny beplantning med trær og staudebed, samt ny belysning. I tillegg ble lysreguleringen i krysset Storgata/Brugata fjernet, og forkjørsreguleringen av Storgata opphørte. ​

Eiendommer

Bilde	Nummer	Navn	Bygget	Formål
	12 og 13	Telegrafen	1913	Telegraf- og telefonsentralen for Kongsvinger, Eidskog, Grue og Åsnes.
	17 og 19.	ETO-bygget	1964	Næringsbygg
	21, 23, 25, 27, 29 og 31.	KOBBL-bygget	1947	Kombinert handels- og bolig-gård.
	37, 39 og 41.	Kongsvinger studenthus.	2009	Studenthybler.
	38, 40, 42 og 44.	EPA-bygget	Totalrehabilitert og påbygget i 2013.	Næringsbygg og leiligheter.
	45 og 47.	Skyrudgården	1924	Handelgård og bolig.
	50	Villa Solhus	1899	Postkontor og bolig.
	52 og 54.	Villa Victoria	1869	Bolig.
	53	Ruudgården	Handelgård og bolig.	Handelsgård og bolig.
	55	Doktorgården	1966	Legesenter.
	63	Grundsethgården	1857	Bank og bolig.
	67 og 69.	Nøklebygården	1856	Handelsgård og bolig.
	72	Holthegården	1882	Handelsgård og bolig.
	73	Kohtgården	1858	Handelsgård og bolig.
	78, 80 og 82.	Samlagsgården	1861	Blant annet samlag for alkoholutsalg.
	81 og 83.	Walbygården	1858	Handelsgård og bolig.
	85 og 87.	Holmengården	1858	Handelsgård og bolig.
	101	Mathesongården	1554 (senere ombygget)	Forsvarsbygg, handelsgård, vertshus, bolig.
	111 og 113.	Amund Eriksens gård	Ca. 1850	Bolig.
	115	Engebretsengården	ca. 1865	Handelsgård og bolig.
	119	Halvor Olsens hus	1855	Handelshus og bolig.

Se også

• Gater og veger i Kongsvinger kommune

Kilder

• Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket