Aamodtgården (Kongsvinger)
| Aamodtgården | |
|---|---|
| |
| Aamodtgården sett fra møtet mellom Storgata og Vollgata. Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1796-1801 |
| Andre navn: | Rynninggården |
| Første eier: | Ole Roald Rynning |
| Andre eier: | Familien Aamodt |
| Tredje eier: | Kongsvinger Museum |
| Materiale: | Panelet laftet tømmer |
| Teknikk: | Nyklassisisme |
| Formål: | Bolig, handelsgård, museum. |
| Endringer: | Inngangspartiet med fire søyler kom til tidlig på 1900-tallet. |
| Adresse: | Vollgata 10 |
| Postnummer: | 2213 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 3 |
Aamodtgården i Øvrebyen i Kongsvinger har adresse Vollgata 10, og er en panelt tømmerbygning i nyklassisisme.
Historie
Huset eldre historie
Eiendommen ble skilt ut av Kongsvinger festnings forterreng i 1720 og første eier var da regimentskvartermester Molbech. Hans etterkommere eide eiendommen frem til Proviantforvalter Sporring kjøpte eiendommen i 1770. Hans pleiedatter, Inger Andrine Engelbrechtsen arvet hele eiendommen. Hun ble gift med proviants- og magasinforvalter Ole Roald Rynning. Rynning oppførte bygningen mellom 1798 og 1801, og den var derfor kjent som Rynninggården helt til familien Aamodt kjøpte den i 1901. Stilmessig er bygningen beslektet med Christiansengården på hjørnet av Løkkegata og Festningsgata.
Et problem med høyden
Oppføringen av hovedbygningen i Aamodtgården førte med seg uventede utfordringer. I 1802 rettet kommandanten ved Kongsvinger festning en klage mot Rynning til Det kongelige Generalitets- og Kommissariatskollegium. Ifølge kommandanten var det ikke blitt informert om at bygningen ville reise seg i en slik høyde, og han hevdet at den hindret festningens utsyn mot veiene som ledet til Leiret og festningen. Dette kunne, mente han, i en krigssituasjon gi fienden mulighet til å rykke frem i skjul av bygget – uten at festningen kunne besvare angrepet. Rynning uttrykte sin beklagelse og erklærte seg villig til, mot kompensasjon, å endre eller rive bygningen dersom det ble krevd. Problemet ble løst med at handelsmannen strøk noe av kommandantens gjeld for å kunne beholde høyden på bygget.
Et viktig handelshus
Trelasthandler, forlikskommisær og brennevinsskjenker Conrad Irgens Rynning overtok eiendommen i 1846, og hans enke hadde eiendommen til sin død i 1892. Rynning hadde slått seg opp som kjøpmann og trelasthandeler, og var i mange år Kongsvingers rikeste mann. Han var en dristig og kompromissløs forretningsmann som ikke vegret seg for å ta risiko, særlig innen skogspekulasjoner. I den økonomiske oppgangsperioden mellom 1855 og 1865 bygget han opp en betydelig formue. Men i 1865 falt korthuset sammen, og han led store økonomiske tap. Da Rynning kjøpte Aamodtgården i 1846 kjøpte han også det gamle telthuset fra 1729, opprinnelig brukt som lagringsplass for militært utstyr ved kirketorget. Bygningen ble flyttet til Ibsehaven og brukt som lytshus.
Etter Rynning var gården i Jacobine Jacobsens eie, før distriktslege og ordfører Otto Aamodt fra Skien var dens eier i årene 1901-36. Overrettssakfører Harald Aamodt overtok huset, som ble fredet i 1924, i 1936.
Huset er ett av Kongsvingers mest karakteristiske, med en symmetrisk fasadekomposisjon der en tempelgavl båret av slanke søyler er skutt frem over inngangspartiet. Huset har halvvalmet tak og kraftige hjørnemarkeringer, mens en smal horisontal list løper langs undersiden av vinduene i annen etasje. Som stabbur til Aamodtgården ble den gamle Telthusbygningen benyttet, den ble flyttet hit i 1864 av Conrad Rynning. I tillegg til den monumentale hovedbygningen består anlegget også av en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning.
Museum
Siden 1985 har Aamodtgården huset Kongsvinger museum. Bygget var en gave fra rittmester Harald Aamodt som døde barnløs. Den permanente utstillingen i byggets andre etasje huser Nina og Harald Aamodts bevarte leilighet. Leiligheten er et godt bilde på et overklassehjem fra 1920-tallet og viser hvordan embetsfolk bodde. Kongsvinger museum holder omvisninger i leiligheten i sommersesongen.
Leiligheten består av en gang, flere stuer, to soverom og kjøkken. I gangen henger rittmesterens uniform, sabel og spaserstokk. Dagligstuen er møblert med en rød biedermeier-salong, og veggene er dekorert med portrettfotografier og små malerier. I mellomstuen finnes et piano som ble benyttet av Nina. Biblioteket inneholder en skrivemaskin som tilhørte Aamodt i hans virke som overrettsakfører og ordfører i Kongsvinger.
På motsatt side av dagligstuen ligger hjørneværelset, tidligere benyttet som gjesterom. Her står to senger i jugendstil. Spisestuen er møblert med et sett fra 1880-årene. Kjøkkenet kombinerer eldre og nyere elementer, med en elektrisk komfyr fra førkrigstiden plassert ved siden av en tradisjonell vedkomfyr. En moderne varmtvannsbereder er montert på veggen.
Fra spisestuen fører en smal, bratt trapp opp til soverommet på kvisten, en tilpasning som ble gjort da Nina og Harald flyttet inn. Rommet inneholder en kommode med vaskevannsfat, samt en kiste til oppbevaring av tekstiler. Etasjeovnen fra 1808 er et sentralt element i rommet, og nesten like gammel som bygningen selv.
I dag har både Kongsvinger kunstforening og Kongsvinger-Vinger historielag tilhold i bygget.
I 1. etasje har det vært kafédrift siden 1918. Kafeen ble nedlagt i 2022.
Den 19. oktober 2024 fikk Aamodtgården blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.
Galleri
Interiør i Rittmester Aamodts leilighet i Aamodtgården i Kongsvinger.
Dagligstuen.
Dagligstuen.
Kontoret.
Spisestuen.
Musikstuen.
Kilder
- Kongsvinger museum: kongsvingermuseum.no
- Kartverket: norgeskart.no
- Store Norske Leksikon om nyklassisisme: snl.no