Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen
Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ved UiT i Tromsø er et krigsminnesmerke til minne om 11 (av de 12) norske motstandsmenn om bord på motorkutteren Brattholm, som i mars-april 1943 ble drept i og utenfor Tromsø i forbindelse med krigshandlinger under 2. verdenskrig.
Operasjon 'Martin'
Den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE) søkte høsten 1942 å få tre agenter inn i Troms til å opprette grupper av motstandsfolk. [1] Den 24. mars 1943 forlot Brattholm Scalloway på Shetland, kamuflert som fiskebåt med maskingevær skjult i fisketønner på dekk og med sprengstoff og annet utstyr i lasterommet.[2] 12 mann var om bord: Tre agenter (leder Sigurd Eskeland, Per Blindheim og Jan Baalsrud) fra Kompani Linge, en telegrafist (Gabriel Salvesen) og en kjentmann (Erik Reichelt). Sistnevnte skulle returnere sammen med Brattholms skipper og besetning etter at Linge-karene, telegrafisten og utstyr var landsatt og brakt i sikkerhet.[3] Sverre Kverhellen var skipper. Baalsrud-bøkene gir få referanser ved navn på Brattholms skipper og besetning, men i Haug og Scotts bok er de 11 falne fra Brattholm listet samlet med navn, med fødselsdato og for de fleste - med hjemsted.[4]
Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy
Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943[5]), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'[6] ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.[7]
Jan Baalsrud og hjelperne
En av de 12 om bord på Brattholm - 'den tolvte mann', Jan Baalsrud med de 'ni liv' - unnslapp kampen i Toftefjorden i live. Med god og nødvendig hjelp (mat, husly, klær, utstyr, medisiner og frakt), utført av mange lokale innbyggere (menn og kvinner, inklusive sjøsamer og reindriftsamer) fra nåværende Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner, kom han seg i løpet av to måneder seg over til Sverige, sterkt svekket, forfrosset og med ni selvamputerte tær. De siste ukene under flukten måtte Baalsrud dras på en skikjelke.
Hendelsene i Tromsø
De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra Krøkebærsletta fangeleir i Tromsdalen hadde gravd opp.[8]
Etterspill
Fem andre ble arrestert i forbindelse med opprullingen av operasjon 'Martin'; kontaktmennene Kaare Moursund og Thor Knudsen i Tromsø, og fiskerne Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen fra Grøttøy vest for Rebbenesøya. Alle fire ble idømt straffer og døde i konsentrasjonleir i Tyskland under krigsårene 1943-45. En femte person, Sverre Sandmo, som hadde medisinsk kunnskap, ble beholdt av tyskerne på Grini fangeleir utenfor Oslo og overlevde krigen.[9]
Massegraven på Grønnåsen ble gravd opp i august 1945 av tyske Gestapo-folk og tidligere torturister, under bevoktning av norske politsoldater ledet av politibetjent Edwin Wikan fra Tromsø. De åtte oppgravde lik fra massegraven ble kremert og urnene sendt sørpå, til deres hjemsteder, der de ble begravd.[10] Etter krigen fikk handelsbetjenten på Bromnes og lensmannen i Karlsøy landsvikdommer på hhv. 8 år og 14 år. Begge mistet statsborgerlige rettigheter i 10 år og fikk inndratt penger. Lensmannen ble fradømt sin lensmannstilling for alltid. De ble begge satt fri etter 4-5 år og døde hhv. i 1981 og 1975.[11] Skytebanen på Grønnåsen ble nedlagt i 1966.
Jan Baalsruds minneaktivitet
Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.[12] Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.[13] Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.[14]
Sandeng kirkegård, Manndalen
Baalsrud ble alvorlig syk i 1987 og døde 30.12.1988 av sykdom på Bæreia i Kongsvinger.[15] Etter eget ønske ble hans urne ble brakt til Sandeng kirkegård i Manndalen og den 29. juli 1989 ble urnen, i forbindelse med en minnestund, lagt ned i en fellesgrav med en av hans hjelpere - "ved avdøde Aslak Fossvolls føtter. En stor rullestein fra fjæra i Toftefjord pryder i dag [i 2001] fellesgraven."[16]
Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien
Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990. Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.[17]
Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.[18]
Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen
Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest for UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen.
.jpg)
Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.[19] Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.[20]
Realiseringen av minnestedet på Grønnsåsen var et samarbeidsprosjekt utviklet mellom Stiftelsen Jan Baalsrud, Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune i 1990-1991. Minnestedet ble tegnet av landskapsarkitekt Dannevig, og ble ferdigstillet steinkunstnere og håndverkere utover sommeren og høsten 1991. Minnebautaen, som står sentralt på minnestedet, ble avduket av Kong Harald V under en minnehøytidelighet på Grønnåsen 15. oktober 1991.[21]
Aktivitet
Det foregår flaggreising og/eller minnestedet dekoreres med krans- eller blomsternedleggelser på enkelte årsminnedager og høytidsdager, som frigjøringsdagen 8. mai og 17. mai.
Referanser
- ↑ Pedersen 1982: 63-67.
- ↑ Haug og Scott 2006: 11-16.
- ↑ Om deres bakgrunn, se Haug og Scott 2006: 21-25; Howarth 1955: 19-22, 1963: 12-15.
- ↑ Haug og Scott 2006: 69.
- ↑ Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. Lenke nb.no [1]
- ↑ Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [2]
- ↑ Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35.
- ↑ Haug og Scott 2006: 64-69.
- ↑ Pedersen 1982: 70-72.
- ↑ Haug og Scott 2006: 64-69, 222-223, Pedersen 1982: 70-72, Howarth 1963: 62-66.
- ↑ Haug og Scott 2006: 223.
- ↑ Haug og Scott 2006: 222.
- ↑ Haug og Scott 2006: 221.
- ↑ Tromsø 10.08.1987, s. 7. Lenke nb.no [3]
- ↑ Haug og Scott 2006: 222.
- ↑ Haug og Scott 2006: 222. Forfatterne oppgir ikke når rullesteinen ble plassert der.
- ↑ Tromsø 10.07.1990, s. 3. Lenke nb.no [4]
- ↑ Holger R. Raste i Tromsø 26.07.1990, s. 7.Lenke nb.no [5]
- ↑ Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [6]
- ↑ Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[7], besøkt 15.05.2024.
- ↑ Tromsø 16.10.1991, s. 10. Lenke nb.no [8]
Litteratur og kilder
- Haug, Tore. Jan Baalsrud og de som reddet ham. Utg. Gyldendal. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Howarth, David. We die alone. Utg. Collins. 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Howarth, David. Ni liv : historien om Jan Baalsrud. Utg. Cappelen. no. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Pedersen, G. 1982. Tilbakeslag: SOE/FO IV-operasjon "Martin". I G. Pedersen Militær motstand i nord 1940-45. Jakten på Tirpitz. Arnøytragedien. Operasjon MARTIN og SEPALS, s. 72-77. Universitetsforlaget.