Per Blindheim

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Blindheim.
Foto: Ukjent /Eier: Roger Larsen

Per Revold Blindheim (født 24. juli 1917 i Ålesund, død 30. mars 1943 nær Rebbenesøya) var fenrik og medlem av kompani Linge.[1]'

Han var sønn av bakermester Ole Blindheim (f. 1875) og Hilda Johanne Blindheim (f. 1877). Faren var opprinnelig fra Vigra, og mora var fra Vestre Toten.

Han var elev ved Ålesund offentlige høgre allmennskole, og ble utlært som baker. Han hadde også et halvt års handelsskole.

Etter å deltatt som frivillig i den finske vinterkrigen kom han til Oslo 9. april 1940 og deltok i kampene i Sør-Norge. Både i Gudbrandsdalen og i Romsdalen var han leder for et bombekasterkompani. Etter kampene ble han kontorist, først i Ålesund og deretter i Tromsø fra høsten 1940. I 1941 flyktet han over Bardufoss til Sverige, der han fikk oppholdstillatelse som norsk flyktning.[2] Han reiste senere i 1941 videre til Storbritannia og ble medlem av Kompani Linge.[3]

Under Operasjon Martin (Red) ble Blindheim skutt og drept i kamp med tyske soldater under ett oppdrag med Shetlandsgjengens fiskeskøyte MK «Brattholm I». Blindheim kom i land samtidig som Jan Baalsrud. I strandlinja ble Blindheim truffet i hodet av et skudd, og døde momentant. Baalsrud kom seg i dekning, overlevde kampen med tyskerne og flyktet til Sverige.[4] I forbindelse med samme operasjon ble Sigurd Eskeland, som sammen med seks av sine menige og mannskapet var tatt til fange, henrettet noen dager senere under kommandobefalingen.[5]

Utmerkelser

Blindheim ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[6][7]

Han var også innehaver av Haakon VIIs 70 årsmedalje og den finske Vinterkrigens minnemedalje med spenne Lappi.

Referanser

  1. Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 303.
  2. Stockholms polis Kriminalavdelingen Rapport inneholdende Protokoll över förhör den 26. mars 1941, i det svenske Riksarkivet.
  3. Vollan, Odd: De gav livet for landet, Ålesund: Fagerlia videregående skole, Studieretning for allmenne fag, 1995, s. 66–67. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
  4. David Howarth: Ni liv, Oslo: J. W. Cappelens forlag, 1955.
  5. Våre Falne 1939–1945 – Første Bok, side 569
  6. Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s.123 .
  7. «Utdeling av krigsdekorasjoner på Det kgl. slott», Aftenposten, morgennummeret 26. februar 1946, s. 1.

Litteratur