Johannes Junge (1670-1746)
Johannes Junge, født ca. 1670, død 1746, var en tyskfødt kommandant ved Kongsvinger festning.
Bakgrunn og privatliv
Johan Junge var født omkring 1670 i dagens Tyskland og trådte inn i dansk tjeneste omkring år 1700. I 1714 var han stabsmajor i København, og 4. september 1724 ble han utnevnt til kommandant ved Kongsvinger festning, en stilling han formelt overtok 2. november samme år. Han ble oberstløytnant i 1731 og forlot tjenesten med avskjed 6. desember 1745. Han døde kort tid etter, 19. januar 1746.
Junge giftet seg 2. mars 1719 i Vinger kirke med Anna Catharine Heide, født i 1700, datter av sorenskriver Bendix Heide. Anna var tidligere gift med løytnant David Ulriksen, som døde brått. Johan og Anna fikk mange barn blant annet datteren Inger Marie Junge (f. 1726), som senere giftet seg med stykkjunkeren Otter Pedersen Farup.
I tiden Junge var kommandant bodde han og hans familie i kommandantboligen på Kongsvinger festning.
Lynnedslaget i 1733
Utdypende artikkel: Arsenalet (Kongsvinger festning)
Som kommandant var Junge ansvarlig for vedlikehold, vakthold og beredskap ved festningen. Han overvåket jevnlige reparasjoner av murverket, som i 1738 da han beskrev de «snart dagligen udfaldende Graae steene». I 1743 rapporterte han om rykter om svenske troppeforflytninger og fikk derfor montert kanoner på festningen.
En dramatisk hendelse under hans kommando inntraff 30. juni 1741, da lynet slo ned i tårnet over fyrverkerikjelleren. Dette utløste en eksplosjon som ødela tårnet og tok med seg bomber, granater og geværer. Hendelsen ble rapportert til kong Christian VI, som besøkte festningen 7. juli og besluttet å bygge et nytt tårn på samme sted.
Kommandantskapet
Utdypende artikkel: Kongsvinger festning
Junge var engasjert i forsøk på å forbedre festningens vannforsyning. I 1724 klaget han over at alt vann måtte hentes utenfra, og han foreslo å rense den gamle brønnen ved hjelp av spansk salt. Lite tyder på at dette ble gjort. Vannet forble ubrukelig i mange år, og det ble i stedet brukt til rengjøring, mens drikkevann ble hentet fra brønner i ravelinet og utenfor sortipoten mot Skjæret.
Junge måtte håndtere både indre disiplin og ytre jurisdiksjonsspørsmål. Han forsøkte gjentatte ganger å få myndighet over området Leiren, som lå utenfor festningens grunn, med henvisning til beboernes løssluppenhet. Innenfor murene rapporterte han om problemer med offiserer som vaktmester-løytnant Johan Peter Møllerup, som i 1739 ble kritisert for sin alkoholbruk og forsømmelse av tjeneste.
Han måtte også håndtere deserteringssaker, noe som var vanlig i 1700-tallets militærliv preget av lav lønn, hard disiplin og dårlige levekår. Junge forsøkte å finne pragmatiske løsninger for desertører som vendte tilbake, og det finnes eksempler på at han lot dem slippe dødsstraff i bytte mot slaveri eller oppsyn.
Straffanger ble brukt som arbeidskraft på festningen, og Junge benyttet dem også til private gjøremål, som vannbæring og høybergning. Til tross for sin stilling levde han selv i stor økonomisk nød. Allerede i 1726 beskrev han Kongsvinger som et «teuerthern Ohrt» – et dyrt sted å leve. Gjennom hele sin tjenestetid hadde han bare halvparten av lønnen til disposisjon, resten gikk til kreditorer. Han søkte flere ganger om overføring til andre festninger uten å lykkes. Han bad også om å få inntekter fra grunnenleie på glasiene, men uten å få gjennomslag.
Gjeldstyngede kreditorer rettet klager til hans overordnede, og Junge ble flere ganger beordret til å betale utestående beløp. Han henstilte selv om nåde og mildhet i flere brev, hvor han beskrev sin «elendige tilstand».
Kilder
- Kongsvinger festnings historie. [1] : Vakten ved Vinger - Kongsvinger festning 1682-1807.
- Elverum: en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd.
- Nes på Romerike. 2: Gardshistorie.
- Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 1 : [AA-H].