Georg Marenus Gottlieb Erdmann
Georg Marenus Gottlieb Erdmann, født den 21 februar i 1875 i Hamar, død i 1966 i Vestfold, 91 år gammel, var kommandant på Kongsvinger festning fra 1912 til 1930.
Historie
Tidlig liv
Georg Marenus Gottlieb Erdmann ble født den 21 februar i 1875 i Hamar. Familien var av tysk opphav, men hadde vært i Norge noen generasjoner. Hans mor hadde sitt opphav i Eidskog og det er naturlig da å anta at Georg kjente godt til både Eidskog og Glåmdals-traktene før han havnet på Kongsvinger festning.
Etter noen år i Hamar flyttet familien til Oslo hvor de bodde i Schweigaards gate. I likhet med sin far, bestefar og to brødre tok Georg militær utdannelse. I en periode tjente han som offiser i infanteriet som var stasjonert på Skedsmo, han var også der under den spente situasjonen ved unionsoppløsningen i 1905. Gottlieb-Erdmann var også en nokså dyktig sportsskytter som konkurrerte i rifle.
Han representerte Norge i skyting under Sommer-OL i London i 1908, der hans beste resultat var en 13.-plass.
Kommandant på Kongsvinger
Utdypende artikkel: Kongsvinger festning
Den 14. november i 1912 blir Georg Marenus Gottlieb Erdmann utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han var under hele sitt kommandantskap meget aktiv i Kongsvinger skytterlag. Kommandant engasjerte seg i byen på mange andre måter. Han var en av de aller første forkjempere for at Kongsvinger skulle få sitt eget museum og argumenterte sterkt for dette allerede i 1913. Året etter i 1914 finner vi han som investor og en av mennene bak kaffestua som ble åpnet i bygården til Innlandsposten. I 1916 er han med å starte opp Kongsvinger og omegn bondeungdomslag og i en periode rundt 1920 satt han også som formann i Kongsvinger samvirkelag.
Han var også politisk aktiv og hadde sterke meninger som ga han fiender i det ellers så røde Glåmdalen. Kommandant Gottlieb-Erdmann anså seg selv som nasjonalist og monarkist. Han la ikke skjul på at han anså den røde arbeiderklassen som en trussel og gjorde det meste han kunne for å svekke sosialistene og kommunistene på Østlandet.
Episoder fra kommandantskapet
Under første verdenskrig opprettholdt Norge et nøytralitetsvern, og i Kongsvinger ble det lagt omfattende planer for forsvar i tilfelle krig, ledet av kommandant Gottlieb-Erdmann. En hendelse i 1917, der to tyske soldater ble sett vandrende fritt i byen, skapte stor oppstandelse og førte til kritikk av kommandanten. Til tross for dramatikken kom krigen aldri til Norge, og fanger som oppholdt seg i området, inkludert en britisk soldat, ble behandlet i tråd med nøytralitetsreglene.
Storstreiken i 1921 var en av Norges største arbeidskonflikter, der 120 000 arbeidere protesterte mot kraftige lønnskutt, noe som førte til utplassering av politi, militære og streikebrytere. Kongsvinger festning spilte en viktig rolle på Østlandet, og kommandant Gottlieb-Erdmann måtte tilkalle lokale reserver, til tross for frykt for deres sympati med streikerne. Situasjonen ble så alvorlig at trente soldater fra Kongsvinger ble sendt til Nittedal kruttverk for å sikre anlegget og forhindre at våpen havnet i hendene på radikale grupper.
Etter at storstreiken ble avsluttet 10. juni 1921, ble de innkalte soldatene dimittert, men misnøyen mot kommandant Gottlieb-Erdmann var stor på grunn av hans holdninger under streiken. Både lokalbefolkningen og pressen, særlig Innlandsposten, uttrykte sterk kritikk, noe som eskalerte etter at han unnlot å sende hjelp under en stor brann i Storgata samme sommer. I etterkant erklærte kommandanten at festningen ikke ville bistå byen igjen uten en skriftlig forespørsel fra ordføreren, brannsjefen eller magistraten.
Situasjonen forverret seg ytterligere høsten 1921 da en kanon eksploderte under en øvelse på Kongsvinger festning, noe som førte til alvorlige skader på flere soldater. Kommandant Gottlieb-Erdmann tok ikke ansvar for ulykken, men hevdet i stedet at soldatene var for dårlig trent og krevde lengre opplæringstid for artillerister. Hendelsen bidro til å forsterke den allerede store kritikken mot ham, både fra lokalbefolkningen og pressen.
Opprustning
Gottlieb-Erdmann talte gjennom hele sin karriere for en opprustning, også på Kongsvinger festning. Han var også bekymret for soldatenes helse og mente at det var uforsvarlig at soldatene ved Kongsvinger befestninger måtte ligge i telt. Han prøvde gjentatte ganger å få penger til å bygge flere barakker, uten å lykkes. Selv om han ikke fikk gjort noe med antall kaserner sikret han store summer til vedlikehold og utbedringer av den gamle festningsmuren. Han skrev også gjentatte klager på både brødre og potetene soldatene fikk, som han mente var av altfor dårlig kvalitet.
Videre mente Gottlieb-Erdmann at han aldri ville ha nok styrker til å kunne bemanne alle stridsstillinger ved Kongsvinger festningen, de nærliggende skanser samt fortene på Vardåsen. Han mente derfor at det tryggeste ville være å ødelegge en del mindre forsvarsverk, selv om han aldri sa hvilke anlegg han mente burde fjernes. Gottlieb-Erdmann fikk også anlagt en ny vei fra Astridfortet via Trettbråtan til Odals verk som skulle kunne brukes som retrettmulighet. Han sikret to elektriske komfyrer til matlagning for soldatene.
Gottlieb-Erdmann sikret en solid sum penger til å styrke Kongsvingers luftforsvar. Luftforsvaret bestod av luftvern, lyskastere og utkiksposter, men Gottlieb-Erdmann fikk også lagt inn hypermoderne telefoner ved alle stillinger slik at man lett kunne varsle hverandre. Vinteren 1922 meddelte kommandanten at festningen hadde i alt 3 mobile lyskastere som var så tunge at de måtte trekkes av hester, han anmodet derfor om å kunne anskaffe flere hester da feltkanonene også måtte trekkes av hester ettersom man ikke hadde noen kjøretøy. Ved øvelse og en eventuell mobilisering måtte festningen leie både hester og kusker. Gottlieb-Erdmann argumenterte for og fikk derfor gjennomslag for å kjøpe inn flere hester til festningen samt loggføre alle kusker i distriktet som så kunne utkommanderes ved behov. Gottlieb-Erdmann mente at i tillegg til de hestene som trengtes for å dra kanoner og lyskastere måtte festningen i krigstid ha ytterliggere 50 til transport av soldater, ammunisjon og utstyr. Disse 50 skulle så beslaglegges fra lokalbefolkningen om det brøt ut krig.
Bolig og hage
Utdypende artikkel: Kommandantboligen på Kongsvinger festning
Under sitt kommandantskap bodde Gottlieb-Erdmann i kommandantboligen og anvendte den nå tapte kommandanthagen som sin private hage. Her ble det gjort en rekke endringer under Gottlieb-Erdmann sitt styre. Hagen bar preg av langvarig forfall og da festningsvollen ble utbedret i 1914 etter utbruddet av første verdenskrig måtte en del epletrær fjernes fra hagen.
Tidlig på 1920-tallet måtte også et stort antall kirsebærtrær og en del andre frukttrær fjernes. I samsvar med en lokal gartner ønsket da Gottlieb-Erdmann å plante nye frukttrær som tålte norske vintre bedre og sommeren 1923 ble det derfor plantet hele 50 epletrær i hagen.
Senere liv
Den 30. september i 1930 blir den da 55 år gamle kommandanten avløst av Kristian Emil Glørsen. Kort tid etter dette flytter Gottlieb-Erdmann fra Kongsvinger. Muligens fordi han ikke hadde et spesielt godt forhold til store deler av byens befolkning, til tross for at han alltid var engasjert for å bedre byen. Han flyttet da til Oslo.
Gottlieb-Erdmann døde i Vestfold i 1966, da var han 91 år gammel.
Se også
Kilder
- Aanmoen, Oskar. (2023). Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann. Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag, nr. 2/2023. s. 25-30.
- Forsvaret: Kopibok. Kongsvinger festning kommandantskap 1921-1924. Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0008.
- Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad.
- Register over norske fanger i Møllergata 19: Eng-Hag. Riksarkivet: Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD - RA/RAFA-5969/E/Ea/Eaa/L0003.
- Norges skyttere i ord og bilder. Oslo: Kulturforlaget. 1953.
- Monsen, Otto. (1961). Skedsmo skytterlag 100 år. Kløfta: Skedsmo skytterlag.
- Tanga, Gunnar. (1949). Frilynt rørsle i Solør-Odal: Varden i 50 år. Kongsvinger: Innlandspostens trykkeri.
- Georg Marenius Gottlieb Erdmann i Historisk befolkningsregister