Kongsvinger middelskole
| Kongsvinger middelskole | |
|---|---|
| |
| Kongsvinger middelskole i dag kjent som Øvrebyen videregående skole. Foto: Oskar Aanmoen
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1879-1880 |
| Andre navn: | Øvrebyen videregående skole, Kongsvinger gymnas |
| Første eier: | Kongsvinger kommune. |
| Andre eier: | Innlandet fylkeskommune. |
| Arkitekt: | Jacob Wilhelm Nordan |
| Byggmester: | Johan Heinrich Günther Schüssler |
| Materiale: | Mur. |
| Formål: | Skole. |
| Adresse: | Jonas Lies gate 1 & 3. |
| Postnummer: | 2213 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 120 |
Kongsvinger middelskole er en skolebygningen i bydelen Øvrebyen i Kongsvinger kommune.
Den huser i dag lokale til Øvrebyen videregående skole.
Ønsket om en skole
Gjennom 1800-tallet var det ingen selvfølge å få utdanning i Kongsvinger, eller landet for øvrig. Ettersom årene gikk endret synet på utdanning seg og graden av analfabetisme sank i takt med utviklingen. I 1869 vedtok stortinget Norges første lov om almen utdanning, og ga alle norske barn retten til 6 år med skolegang og bestemte at barna skulle begynne på skolen når de var 10 år gamle. Innen da hadde mange barn fra velstående familier allerede mottatt privatundervisning hjemme eller i små grupper, og fikk derfor et fortrinn.
Samme år som loven trer i kraft opprettes Kongsvinger middelskole, som et interkommunalt skoletilbud. Skolen ble fort populær, og leide lokale strakk ikke til. Så tidlig på 1870-tallet nedsatte man en kommisjon for å gi skolen et helt eget bygg. Resultatet ble bygningen i dag kjent som Kongsvinger middelskole.
Det var byens magistrat, en slags krysning mellom dagens ordfører og kommunedirektør, som het Peter Eidem, som ledet arbeidet. Eidems gate i Midtbyen er oppkalt etter han. Eidem mente Kongsvinger kunne lede an som et kunnskapssentrum i regionen. Han fikk med seg et enstemmig kommunestyret og med midler også fra Stortinget ble den danskfødte arkitekten Jacob Wilhelm Nordan engasjert for å tegne et utkast til nytt undervisningsbygg.
Tegningene falt i smak og den tyskfødte byggmesteren Johan Heinrich Günther Schüssler ble hyret til å bygge bygningen.
Byggeperioden
Den 17. mai 1879 ble en historisk nasjonaldag i dobbel forstand. Da begynte byggingen og det skjedde under det aller første 17. mai-toget som ble arrangert i byen og hele distriktet. Da ble grunnsteinen nedlagt. Jenter og kvinner hadde på dette tidspunktet ikke lov til å gå i 17. mai tog, den retten fikk de først 10 år senere i 1889.
Magistrat Eidem ledet derfor et borgertog av kun menn og gutter opp Storgata og mot tomten. Her ventet byens kvinner og jenter på toget. Så la Magistrat Eidem ned grunnstenen til middelskole-bygningen. Kongsvinger mannsang-forening sang i anledning dagen. Det ble holdt lunsj for byens borgerskap og alle butikkene stengte klokken 6 på ettermiddagen for å feire begivenheten. Det gir oss et lite kontrast til den 17. mai feiringen vi har i dag.
Johan Schüssler fortsatte så å bygge i månedene som gikk og den 9. juli året etter, i 1880 ble bygget høytidelig innviet. Høsten samme år kunne de første elevene ta dette bygget i bruk i en bygning som hadde kostet svimlende 83.000 kroner å reise. Så i år har det vært undervisning i denne bygningen sammenhengende i 144 år.
Nyere historie
Utviklingen og tiden gikk. Rektoren på skolen i 1891 tjente hele 1.200 kroner i året, en lærerlønn var på 900 kroner i året. Men var du kvinnelig lærer, såkalt lærerinne, måtte du ta til takke med 600 kroner i året. I 1893 fikk skolen ny rektor som mente kvinnen tjente for dårlig og han klarte å heve lønnen til 700 kroner, samtidig som han hevet sin egen lønn til 1.500 kroner i året. Sånn var det, den gang. Da var det 214 elever her, fordelt på 30 klasser.
I 1931 ble så middelskolen her slått sammen med Glommendalens Gymnasium til en ny skole som fikk navnet "Kongsvinger kommunale høiere almenskole" og ble for enkelthets skyld ofte omtalt som "KKHA".
I samme periode ble skolens lokaler utleid til ulike privatskoler som holdt kurser her på kveldstid. Mest kjent er nok Ragnar Talhaugs handelsskole, som holdt til her periodevis før krigen. Ragnar Talhaug var Nasjonal Samlings ordfører under krigen i Kongsvinger mellom 1941 og 1942.
Selv om skolen har endret seg og er kraftig utvidet siden den gang, fortsetter Kongsvinger Middelskole å være en viktig del av Kongsvingers undervisningstilbud, nå under navnet Øvrebyen Videregående skole.
Den 12. juni 2024 fikk skolen blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.
Kilder
- Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
Koordinater: 60.19502° N 12.00828° Ø