Georg Stangs gate (Kongsvinger)
Georg Stangs gate er en av de eldste gatene i bydelen Øvrebyen oppunder Kongsvinger festning. Gata tar av i rett vinkel sørvestover fra Vollgata og strekker seg ned til Løkkegata om lag 150 meter lenger ned. Midtveis krysser den Sisseners gate.
Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre gade, se Oberst Krebs gate.
På folkemunne ble Vestre gate både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den blir kalt av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre gade, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata. Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
Georg Stangs bånd til Kongsvinger
Utdypende artikkel: Georg Stang (1858–1907)
Georg Stang var sønn av Jacob Stang, statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen Anna Stang. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på Kongsvinger[1] hvor hans mor drev en privat pikeskole.
Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma (Glommalinjen) fra Fredriksten festning i Halden til Kongsvinger og Elverum. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto Vardefortet, Gullbekkfortet og Urmakerberget skanse i Kongsvinger ferdige allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”grensefestningenes far.”
Hans mor har gitt navn til Anna Stangs veg i Kongsvinger.
Eiendommer
- Nr. 3: Eier 1855 madam Rustad enke etter Gunerius Rustad. Senere Epidemisjukehuset og postfører Larsens hus.
- Nr. 2 og 4: Eier 1855 madam Digerud enke etter høker Thor Olsen Digerud, Digerudgården.
- Nr. 7: Eier 1855 garver Karelius Halvorsen Røsen.
- Nr. 9: Eier 1855 urmaker Ole Hansens enke Karen A, Bunæs. Senere Halvor Schøyens gård og Thue gården.
Se også
- Georg Stangs gate på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Gater og veger i Kongsvinger kommune
Referanser
Kilder og litteratur
- «Georg Stang», Wikipedia.
- Hagerud, Trond: Artikkelen "Forsvarsminister mot sin vilje" i Unionsmagasinet 1905 – 2005 utgitt av dagsavisen Glåmdalen, 7. juni 2005.
- Seglsten, Johan: Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.