Urmakerberget skanse
Urmakerberget skanse er en militær befestning nord for Kongsvinger, etablert som en del av Norges forsvar i forbindelse mot unionsoppløsningen i 1905. Skansen var strategisk plassert for å overvåke og forsvare viktige overgangssteder over Glomma i tilfelle et svensk angrep. Den var en del av et større forsvarssystem rundt Kongsvinger festning, som inkluderte Vardefortet og Gullbekkfortet.
Anlegget består av skyttergraver, signalstasjoner og kanonstillinger for opptil syv feltkanoner. Også under første verdenskrig ble skansen vedlikeholdt som en del av beredskapen mot et mulig svensk angrep, og den inngikk i Kongsvinger-kommisjonens omfattende forsvarsplaner. På 1920- og 1930-tallet ble den gradvis nedprioritert, og etter 1934 forsvinner den fra militære dokumenter.
I 1905 reiste Oscarsborgs 5. artillerikompani en bauta på skansen, som i dag står som et minnesmerke. Selv om skansen aldri ble brukt i kamp, var den en viktig del av Norges militære beredskap i en periode preget av politisk uro. I dag er området lite kjent, men rester av skansen er fortsatt synlige, og Kongsvinger-Vinger historielag har arbeidet for å bevare dens historie.
Skansen blir anlagt
Før unionsoppløsningen i 1905 var Urmakerberget brukt som et observasjonspunkt, ettersom det ga god utsikt over Glomma og de nordlige innfartsveiene til byen. Historiske kart og muntlige kilder antyder at området kan ha hatt militær betydning allerede på 1700-tallet, men det finnes ingen konkrete bevis for en befestning før slutten av 1800-tallet.
Navnet Urmakerberget kom fra urmaker Hans Christian Kreutz, som bodde på plassen Lerengen, også kalt Urmakerengen. Tidligere ble åsen kalt Sæterberget, Leiråsen eller Leiraasen. På slutten av 1800-tallet økte spenningene i unionen mellom Norge og Sverige, og norske myndigheter begynte å forsterke forsvaret. I 1898 ble det anlagt en sti opp til berget, og i 1902 ble en slakere vei bygget for å kunne frakte artilleri.
Skansen ble forberedt som en forsvarsstilling under opprustningen før unionsoppløsningen. Den var en del av et nettverk av forsvarsanlegg, sammen med Vardåsen og Gullbekkfortet. I 1905 ble den bemannet med soldater og artilleri, klar til kamp dersom konflikten med Sverige skulle eskalere til krig.
Unionsoppløsningen
I 1905 sto Norge på randen av krig med Sverige, og Urmakerberget skanse spilte en viktig rolle i det norske forsvaret. Som en del av Kongsvingers forsvarslinje, var skansen strategisk plassert for å overvåke fiendtlige bevegelser og beskytte nordlige innfartsveier til byen. Kongsvinger var en sentral forsvarspost langs Glomma, og befestningene der var blant de viktigste i landet.
Etter at Norge erklærte sin selvstendighet fra Sverige 7. juni 1905, begynte begge land å mobilisere sine militære styrker. Norge satte i gang en omfattende forsvarsberedskap, og Kongsvinger festning ble en hovedbase for soldater som skulle beskytte grenseområdet. Over hele byen ble soldater innkvartert, og skansen på Urmakerberget ble klargjort for kamp.
På skansen ble det etablert skyttergraver og kanonstillinger for opptil syv 8,4 cm feltkanoner M/1887, med to kanoner rettet østover og fem rettet mot nord og nordøst. Vest for kanonene ble det anlagt en 100 meter lang skyttergrav for liggende skyttere, samt en 12 meter lang stilling for knestående skyttere. I tillegg var det optiske signalstasjoner og en lyskaster som kunne belyse Glomma, dersom fienden forsøkte en nattlig overgang.
Urmakerberget skanse var en viktig del av Kongsvingers forsvar, og en av flere stillinger som skulle beskytte byen mot et eventuelt svensk angrep. Svenske etterretningsrapporter viser at et angrep på Kongsvinger var en reell mulighet, og at hovedstyrken ved et svensk angrep ville ha retning mot Kongsvinger. Svenske spioner opererte i området, og detaljerte angrepsplaner ble utarbeidet, med mål om å omringe byen og tvinge festningen til overgivelse.
Under den mest spenningsfylte perioden sommeren 1905 var skansen bemannet med soldater og i full beredskap. Kongsvingers mange forsvarsanlegg var klare til strid, og Norge mobiliserte rundt 30.000 soldater, hvorav 18.000 kunne være på plass i Kongsvinger etter tre dager.
Til tross for den høye spenningen, ble det aldri kamphandlinger. Gjennom Karlstad-forhandlingene i september 1905 ble en fredelig løsning forhandlet frem, og krigen ble unngått. Skansen hadde dermed oppfylt sin funksjon som en del av Norges forsvar, men forble bemannet inntil situasjonen var helt avklart. Etter unionsoppløsningen ble anlegget gradvis mindre viktig, men forble en del av beredskapen i årene som fulgte.
Bautaen fra 1905
Som en del av beredskapen ble flere avdelinger fra Oscarsborg festning sendt til Kongsvinger for å forsterke byens forsvar i 1905. Et av disse var Oscarsborgs 5. artillerikompani, som var stasjonert i området og spilte en viktig rolle i oppbyggingen av forsvaret. For å markere sitt nærvær og innsats under den spente situasjonen i 1905, reiste Oscarsborgs 5. artillerikompani en bautastein på Urmakerberget.
Inskripsjonen på bautaen lyder: "5te FA KOMP Oscarsborg 1905", som står for "5. feltartillerikompani, Oscarsborg, 1905".
I 1984 besluttet Kongsvinger-Vinger historielag å flytte bautaen til skansens sentrum og Urmakerbergets høyeste punkt. Bautaen fungerer i dag som et minnesmerke over de soldatene som var utplassert i området under unionsoppløsningen. Den er en av få synlige markeringer av den militære aktiviteten som fant sted på Urmakerberget, og står som en påminnelse om Norges forsvarshistorie og den kritiske tiden i 1905.
Bautaen i 2024, før restaureringen.Foto: Oskar Aanmoen (2024).
Bautaen i 2025, etter restaureringen.Foto: Oskar Aanmoen (2025).
Første verdenskrig
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, var Norge en nøytral stat. Likevel fryktet den norske regjeringen og forsvarsledelsen at landet kunne bli trukket inn i krigen, særlig gjennom et mulig svensk angrep. Selv om Sverige også var nøytralt, hadde det historisk sett vært en rival til Norge, og norske militære myndigheter anså et angrep nordfra som en potensiell trussel. Som en følge av dette ble forsvarsanleggene i Kongsvinger opprettholdt og delvis forsterket, inkludert skansen på Urmakerberget.
Urmakerberget skanse var en viktig observasjons- og forsvarsstilling i Kongsvingers ytre forsvarslinje. Militære dokumenter fra perioden viser at skansen ble opprettholdt i en stridsklar tilstand gjennom hele krigen. Det ble planlagt at den skulle kunne bemannes med fire feltkanoner og et kompani med soldater ved mobilisering. I tillegg skulle to permanente vaktposter være stasjonert på toppen av berget for å observere Glomma og mulige svenske bevegelser.
En av de viktigste hendelsene ved skansen under krigen var en større militærøvelse i november 1915. På initiativ fra Kongsvingers festningskommandant, Georg Erdmann, ble det gjennomført et omfattende lyskasterkurs der Urmakerberget var en av teststasjonene. Lyskasterne ble brukt til å overvåke elveovergangene og potensielle fiendtlige troppebevegelser. En av lyskasterne ble transportert til Urmakerberget, men en uheldig manøver førte til at utstyret havnet i grøfta under en forflytning tilbake til Gullbekkfortet.
Det var også planer om å gjøre betydelige utbedringer på skansen som en del av Kongsvinger-kommisjonens krigsforberedelser. Disse inkluderte hogst av skog rundt Leiråa for å gi bedre sikt, opprettelse av nye mitraljøsestillinger i nærheten av skansen, og anlegging av piggtrådsperringer ved strategiske punkter. En retrettvei fra Urmakerberget til Trettbråten var også foreslått, men ble aldri gjennomført.
Skansen hadde i tillegg Kongsvingers eneste faste sykkelpatrulje, som besto av fire soldater utstyrt med sykler. Disse patruljerte langs Glomma og samlet inn etterretning fra områdene nord for byen. I tilfelle krig skulle patruljen utvides til 30 mann fordelt på ulike befestninger.
Forfall
Etter første verdenskrig begynte Urmakerberget skanse gradvis å miste sin strategiske betydning. Selv om skansen fortsatt var en del av Kongsvingers forsvarsplaner på 1920-tallet, ble den i mindre grad vedlikeholdt og bemannet enn tidligere.
I 1920 ble det utarbeidet en ny mobiliseringsplan for Kongsvinger festning, der Urmakerberget fortsatt var oppført som en forsvarsstilling. Planen slo fast at skansen skulle bemannes av 160 soldater og fire feltkanoner, og at soldatene skulle forsynes fra festningens proviantlager. Det ble også nevnt at Urmakerberget skulle kunne brukes til vinterkrigføring.
Gjennom 1920- og 1930-tallet ble skansen imidlertid gradvis nedprioritert. I 1927 besluttet luftforsvaret at Urmakerberget ikke lenger skulle ha mitraljøsestillinger, og i 1934 ble den sist nevnt i militære dokumenter, da som en signalstasjon med en optisk linje til Vardåsen.
Da andre verdenskrig brøt ut i 1940, var skansen ikke lenger en del av det norske forsvaret. Den ble ikke nevnt i militære planer, og det finnes ingen indikasjoner på at den ble brukt under kampene i Norge. Etter dette ble området gradvis glemt, og naturen tok tilbake store deler av den tidligere forsvarsstillingen.
Restaurering
Kongsvinger-Vinger historielag gjenoppdaget sitt ansvar for skansen i 2023 og begynte da planleggingen med å gjennomføre tiltak på skansen. Området ble grundig kartlagt i samarbeid med grunneiere, DNT og Kongsvinger Festnings Venner i 2024.
I 2025 har det blitt ryddet en sti opp til skansen av DNT Finnskogen og Omegn fra to forskjellige steder på Setersetervegen slik at det er mulig å gå en tur som en runde på skansen.
Kongsvinger-Vinger historielag har restaurert bautaen og satt opp et større informasjonsskilt inne på skansen. Slik at skansen nå er tilgengelig for allmenheten. Planen er nå å arrangere årlige vandringer til Urmakerberget med fokus på skansens historie og Kongsvingers rolle i unionsoppløsningen.
Skansen ble offisielt åpnet for publikum under en vandring mandag 9. juni 2025 hvor nesten 60 personer deltok.
Eksterne lenker
Kilder
- Aanmoen, Oskar. (2025). Urmakerberget skanse - Kongsvingers øyne mot nord. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag & Kongsvinger Festnings Venner. (Hefte).
- Historisk podkast i Glåmdalen nr. 53 om Urmarkerberget skanse. Glåmdalen. Av Oskar Aanmoen og Anita Krok.
- Foredrag avholdt av Oskar Aanmoen om Urmakerberget skanse for Kongsvinger-Vinger Historielag 24. januar 2024 i Kongsvinger bibliotek.