Balchengården
| Balchengården | |
|---|---|
| |
| Balchengården våren 2025. Foto: Oskar Aanmoen
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1801 |
| Andre navn: | Albrechtssongården og Baanrudgården. |
| Første eier: | Handelsfamilien Albrechtsson. |
| Andre eier: | Handelsfamilien Balchen. |
| Tredje eier: | Handelsfamilien Baanrud. |
| Materiale: | Panelt tømmerhus med svalehaleskjøter. |
| Teknikk: | Louis Seize-stil. |
| Formål: | Bolig og handelsgård. |
| Adresse: | Løkkegata 11, 13 & 15. |
| Postnummer: | 2213 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 68 |
Balchengården er en stor bygård med sentral beliggenhet i Øvrebyen i Kongsvinger, med hovedfasade vendt mot Storgata og adresse Løkkegata.
Bygget er den største handelsgården i det gamle Kongsvinger og har tilhørt flere sentrale familier i byen.
Bygget er mest kjent som kongelig overnattingssted på 1800-tallet og den eksisterende cafeen i første etasje som er et naturlig samlingspunkt i bydelen.
Historie
Eldre historie
Bygningen ble oppført i 1801 for den svenske landhandleren Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde omfattende eiendomsinteresser og drev trelastforretning. Eiendommen ble kjøpt i 1795 fra feltskjær Hüdell, og eksisterende bygninger på tomten ble da revet.
Bygningen ble i 1802 tilbudt staten for mulig bruk som befalsbolig, men forble i familiens eie og fungerte som bolig for tre generasjoner av handelsfamilien Albrechtsson.
Jonas Henrik Albrechtsson var virksom som landhandler i Vinger og borger av Christiania. Han eide 8–10 hus, tomter og løkker i Leiret, samt større deler av gårdene Nord- og Sør-Sæter, Pramhus og Stangnes. Han var gift tre ganger og døde i 1842, nær 90 år gammel.
Huset var brukt som felt-lasarett i tre måneder under krigen i 1814, og skadde fra slaget ved Lier og kampene i Eidskog lå her.
Omkring 1840 ble handelsvirksomheten videreført av landhandler Peter Frederik Johnsen Hindrum. Etter hans død samme år, overtok enken Fredrikke Dorthea (f. Høgh) driften. Hun giftet seg senere med Peter Frederik S. Balchen, tidligere handelsbetjent hos Hindrum, som videreførte virksomheten. Etter ham fikk eiendommen navnet Balchengården. Balchen var kjent som mesen og flyttet til Kristiania i 1883. Han døde i Stockholm i 1889.
Vertshus
Gjennom 1800-tallet tjent bygården som vertshus og overnattingssted for både lekfolk og kongelige. Dens strategiske beliggenhet i Øvrebyen, nær Kongsvinger festning, gjorde den til et naturlig stoppested for reisende gjennom århundrene. I tillegg til å være et handelssted, fungerte gården som et sosialt samlingspunkt i byen.
Den britiske adelsmannen Arthur de Capell Brooke tilbragte to netter i bygården sommeren 1820 under sin store norgesreise.
Under sin reise skrev han følgende i sin dagbok: Jeg var så heldig å få en liten, men komfortabel leilighet, hos en svensk handelsmann Albrechtsson, og var svært fornøyd med det ryddige utseendet og rensligheten her. Ankomsten av en engelskmann vakte, som lett kan tenkes, den største nysgjerrighet; og befolkningen på stedet ble for øyeblikket samlet foran dets lille gjestgiveri, for å få et syn av meg og spørre om mine motiver for å komme.
Nyere historie
I 1883 ble gården solgt til murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania, som gikk konkurs samme år. Gården ble deretter solgt til O. Baanrud i 1887, og har også vært kjent som Baanrudgården i en del år. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952. Senere havnet huset i eie til Kongsvinger museum som solgte det igjen i 2012.
I dag er huset i privat eie og har kafe i første etasje og leiligheter i resten av bygget.
Balchengården fikk blått skilt fra Kongsvinger-Vinger historielag i en høytidelig avdukingsseremoni den 3. desember 2023.
Bygningen
Huset er bygd i laftet tømmer, med panelte fasader preget av kraftige pilastre. Hovedfasaden mot Storgaten har en nokså symmetrisk komposisjon med bredt midtparti og smalere flanker, og er utført i en enkel Louis Seize-stil med halvvalmet tak.
I andre halvdel av 1800-tallet ble det gjort arkitektoniske endringer, blant annet med tillegg av en veranda mot dalen og en portal mot bakgården, begge i sveitserstil. Det er også foretatt omfattende ominnredninger. Eiendommen hadde opprinnelig en stor hage, som senere ble delt av da Storgaten ble ført gjennom området.
Den gamle drengestuen som hørte til eiendommen, er i dag bevart ved Norsk Folkemuseum.
Kilder
- Rastad, Per Erik. (1987). Kongsvinger festnings historie. Bind 3: Fra skarpskytterregiment til heimevern 1814-1982. Kongsvinger: Hovedkomiteen for Kongsvinger festnings 300-års jubileum. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arthur de Capell Brooke: Travels through Sweden, Norway and Finmark, London: Thomas Davidson Fairbanks publishing, 1823.
Koordinater: 60.1967893° N 12.0080574° Ø