Jacob Nielsen (1786–1822)
Jacob Nielsen (født 26. mars 1786 i Christiania, død 15. desember 1822 på Skansgården i Kongsvinger) var en sentral foretningsmann. Nielsen var også administratorene for det Ankerske fideikommiss og godseier i Kongsvinger.
I februar 1814 deltok han på det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll, og senere samme år representerte han hovedstaden på det overordentlige Stortinget.
Familie
Jacob Nielsen var sønn av kjøpmann og kongelig agent Niels Nielsen (1700–1786) og Elisabeth Christensen, født Friis (ca. 1725–1784).
Han ble gift 16. desember 1800 med Johanne Sophie Christine Berg (1777–1866), datter av stiftamtskriver og senere zahlkasserer Niels Jensen Berg (1738–1798) og Marie Margrethe Flor (1744–1817).
Jacob Nielsen var også far til Carsten Tank Nielsen (1818–1892), farfar til Yngvar Nielsen (1843–1916) og svoger til Jens Christian Berg (1775–1852).
Tidlig liv
Jacob sin far, Niels Nielsen, var en av Christianias ledende forretningsmenn, og etter farens død ble Jacob Nielsen sendt til Storbritannia for å få utdanning i handelsfaget. Da han vendte hjem i 1787, ble han ansatt ved Bernt Ankers kontor, hvor han arbeidet i en årrekke. Fra 1805 hadde han ansvaret som hovedadministrator for Det ankerske fideikommiss. I 1799 tok han borgerskap i Christiania og startet sin egen forretning, som omfattet både trelasthandel og drift av et av byens teglverk.
Under krigs- og nødsårene på begynnelsen av 1800-tallet gjorde Jacob Nielsen en betydelig innsats for å sikre Norges økonomiske stabilitet. Høsten 1807 reiste han til København for å skaffe midler til den norske zahlkassen, og i februar 1808 ble han utnevnt til kongelig agent med justisråds rang, en tittel som siden ga ham navnet “agent Nielsen”. I 1809 ble han slått til ridder av Dannebrogordenen. Da hungersnøden truet samme år, tok han initiativ sammen med andre velstående borgere i Christiania til å opprette et selskap for kornimport fra Sverige.
I 1813, da prins Christian Frederik kom til Norge som stattholder, vant Nielsen raskt hans tillit. Han spilte en sentral rolle i opprettelsen av den norske “Laane- og Disconto-Kasse” i 1813–14 og ble en av institusjonens første direktører. Den 16. februar 1814 deltok han på notabelmøtet på Eidsvoll, der han støttet Georg Sverdrups forslag om at Christian Frederik skulle velges til konge av nasjonen i stedet for å kreve tronen i kraft av arverett.
Senere samme år ble Nielsen også valgt som en av direktørene for Norges midlertidige Riksbank.
Notabelmøtet på Eidsvoll i 1814
Utdypende artikkel: Stormannsmøtet på Eidsvoll
tter det norske krigsnederlaget i august 1814 ble general Haxthausen anklaget for forræderi, og en folkemengde angrep boligen hans i protest. Jacob Nielsen, som var gjest hos generalen denne kvelden, ble truffet i hodet av en stein og fikk hatten ødelagt. Hendelsen illustrerte det spente politiske klimaet, men Nielsen selv var kjent som en uredd og stødig forkjemper for nasjonale interesser.
Høsten 1814 ble han valgt som representant for Christiania til det ekstraordinære Stortinget. At mange av representantene samlet seg hjemme hos ham for rådslagning dagen før sesjonen åpnet, vitner om hans høye anseelse. Under forhandlingene inntok han imidlertid en tilbaketrukket rolle. Han ble valgt som suppleant til Stortinget 1815–16 og ble innkalt i februar 1816, men møtte ikke på grunn av sviktende helse.
De påfølgende årene ble krevende. Riksbankens kasserer og meddirektør David Thrane underslo 95 000 spesidaler – et tap de øvrige direktørene, inkludert Nielsen, måtte dekke av egne midler. I mai 1819 ble store deler av bordtomtene i Christiania ødelagt i en brann, noe som førte til sammenbruddet for Det ankerske fideikommiss. I desember samme år måtte Nielsen og de andre administratorene be om at skiftekommissærer ble oppnevnt for å behandle boet.
Til tross for disse økonomiske katastrofene klarte Nielsen å opprettholde sin egen forretningsdrift, i stor grad takket være britiske kreditter. Da hans dødsbo ble gjort opp i 1828, viste det en betydelig formue på 48 000 spesidaler, et vitnesbyrd om hans evner som forretningsmann og hans motstandskraft i en tid preget av store omveltninger.
Til Kongsvinger
Jacob Nielsen hadde gjennom sitt arbeid som administrator for Det ankerske fideikommiss et langvarig og nært forhold til Kongsvinger-distriktet. Fideikommisset eide store skog- og landeiendommer i området, blant annet på Austmarka, og Nielsen besøkte jevnlig regionen i forbindelse med forvaltning av disse eiendommene.
I 1812 kjøpte han Skansgården ved Kongsvinger festning på auksjon, noe som markerte en mer personlig og varig tilknytning til området. Til tross for kjøpet flyttet han ikke umiddelbart til Kongsvinger. I stedet satte han inn svensken Peter Dahlgren som forvalter på Skansgården. Nielsen spilte en aktiv rolle i lokalsamfunnet.
Først rundt 1819, etter sammenbruddet av Det ankerske fideikommiss, flyttet Nielsen fast til Kongsvinger og tok opp bolig på Skansgården. Dette skjedde i kjølvannet av både personlig og institusjonell økonomisk krise, men flyttingen markerer også et nytt kapittel i hans liv, bort fra hovedstadens offentlige og politiske liv og over i en mer tilbaketrukket, men fortsatt aktiv tilværelse i det indre Østlandet.
Jacob Nielsen døde på Skansgården i 1822 og ble begravd på Vinger kirkegård.
Den 16. juni 2024 ble det avduket et blått minne-skilt over Jacob Nielsen på Skansgården.
Kilder
- Stormannsmøtet i Store norske leksikon.
- Jacob Nielsen i Store norske leksikon.
- Byfuglien, Jan. Jacob Nielsen - En sentral mann i Norge i årene rundt 1814 med tilknytning til Kongsvinger. Kongsvinger-Vinger Historielag.
- Lindstøl, Tallak. Stortinget og Statsraadet, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 632