Keyserløkka (strøk)
Keyserløkka er et boligstrøk og grøntområde i bydel Grünerløkka i Oslo.
Beliggenhet
Strøket er trekantformet og avgrenset av Gjøvikbanen i vest, Grenseveien i nord og Økernveien i sørøst.
Dermed grenser det til Ola Narr og Tøyenparken i vest, Hasle i nord og øst, og Lille Tøyen hageby sør. Tøyen holdeplass på Gjøvikbanen fra 1904 ligger ved bebyggelsen på Keyserløkka, særlig Einars vei.
Historie
Området var opprinnelig jorder under Tøyen hovedgård. Tøyen ble gitt som kongelig gave til det nyopprettede universitetet på begynnelsen av 1800-tallet og mye av jordveien ble senere utparsellert til universitetets professorer. Historieprofessor Jakob Rudolf Keyser (1803–1864) fikk i 1850 hele det området som i dag er oppkalt etter ham til disposisjon. Med sine 114 dekar var dette den største av de såkalte professorløkkene.
Etter andre verdenskrig ble området omregulert til boligbebyggelse, inklusive området til gården Solhaug som lå i Økernveien 66 og utskilt fra Tøyen hovedgård i 1716. Våningshuset, en en og en halv etasjes villa i sveitserstil fra rundt 1860, nå kalt Villa Solhaug, er bevart innen utbyggingsområdet og brukes som grendehus. Adresse nå er Einars vei 14B. Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten huset til kontorer.
Reguleringsplanen ble utarbeidet av arkitekt Preben Krag for OBOS i 1944, og arkitektkontoret Rinnan, Tveten og Colbjørnsen tegnet bebyggelsen, som dengang ble regnet som hypermoderne. Entreprenørbedriften Moderne Bygg AS oppførte blokkene i perioden 1948-1954.
Arkitektur
Keyserløkka er preget av etterkrigstidens hurtigarktitektur, i likhet med mange andre områder i byen som ble utviklet rett etter krigen (Manglerud, Lambertseter, Oppsal, Karlsrud, Brattlikollen, Kjelsås, Stig o.a.). Norge var i stor bolignød etter fem års okkupasjon og vareknapphet, og det var i denne samtiden viktig å få etablert praktiske, moderne og barnevennlige boliger for byens befolkning så raskt som mulig.