Sagene (strøk)

Arendalsgata 45 ved Bentsebrua

Foto: Ida Tolgensbakk (2009).

Sagene er et strøk i Oslo, som også blant annet har gitt navn til Bydel Sagene. I dag er Sagene et boligstrøk med en del sørvisarbeidsplasser nordøst i de sentrale byområdene. Navnet kommer av sagbrukene som lå på begge sider av Akerselva fra 1500-tallet. Før reformasjonen tilhørte dette området Nonneseter kloster, og det ble etter hvert bebygd av folk tilhørende sagbruksindustrien, seinere av folk som ble forvist fra Grønland og Pipervika da Christian IV grunnla sitt Christiania. Virkelig bymessig ble det ikke på Sagene før storindustrien kom hit i 1840-årene. Bedrifter som Hjula veveri og Myrens verksted var blant landets største, men i dag er nesten all denne industrien er nå nedlagt.

Tidligere var det man kalte Sagene et temmelig stort område - for eksempel området langs Akerselva helt sør til Kuba . Men etter hvert som områdene rundt Sagene ble bebygd og fikk egne navn, krympet hva som ble omfattet av navnet Sagene. Bydelen Sagene er relativt stor, mens strøket Sagene etter hvert bare omfatter området nord for Ring 2 og sør for Bentsebrua, på vestsiden av elva bort til Uelands gate. Det vil si at Sagene kirke, Gråbeinsletta, Rivern, Vøienvolden gård, og Myraløkka ligger på Sagene, mens Sagene skole og Sagene bad ligger på Torshov.

Avgrensningen mot Bjølsen i nord er noe uklar. Noen hevder at skillet går langs Mogata, mens andre regner Kongsvingergata som grensen mellom de to strøkene. Fra gammelt av har også navnet Moløkken blitt benyttet om kvartalene avgrenset av Arendalsgata, Uelands gate, Kongsvingergata og Maridalsveien. Dette var også navnet på den sørligste delen av gården Bjølsen, noe som bringer inn Arendalsgata som en alternativ strøkgrense.

Sagene menighet

Kart over Sagene menighet i 1911.

Utdypende artikkel: Sagene menighet

Området var en del av Aker prestegjeld, før Sagene menighet ble utskilt og opprettet fra Gamle Aker menighet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1878. Menigheten besto både av den nordre delen av Gamle Aker menighet og av det nye byområdet. I følge kongelig resolusjon fra 28. september 1897 skulle grensene gå fra bygrensa ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, og så i nord-nordøstlig retning til bygrensa og videre langs denne til Kierschows gate. Sagene kirke ble innviet i 1891. Fram til dette hadde menigheten hatt midlertidig kirke i den store salen i bedehuset Effata i Maridalsveien 176. Salen ble innviet 10. oktober 1880 og hadde i denne perioden alter og orgel.

Arendalsgata 2010

Foto: Ida Tolgensbakk (2010).

Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, Lilleborg menighet ble skilt ut ved kongelig resolusjon 17. november 1916. Resten av området øst for elva ble ved kongelig resolusjon 6. desember 1929 skilt ut som Torshov menighet.

Mellom parken Gråbeinsletta og Ullevål universitetssykehus ligger Nordre gravlund.

Bildegalleri

Butikk i krysset ved Sandakerveien, omkring 1915-1919.
Foto: fra Sagene menighets arkiv
Hus med svalganger i Maridalsveien, cirka 1910-1920.
Foto: fra Sagene menighets arkiv
Ole Mysterud, Sagene.
Foto: Siri Tidemann-Andersen (2003)
En av de få gjenværende arbeiderboligene som fortsatt står i Sandakerveien.
Foto: Siri Tidemann-Andersen (2003)
Sandakerveien 3, Sagene bad.
Foto: Roy Olsen (2011).
Syverkiosken på hjørnet av Maridalsveien og Waldemar Thranes gate markerer sørgrensen for strøket Sagene.
Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
Sagene bad 2003.
Foto: Siri Tidemann-Andersen (2003)
Sagene bad 2012.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Gråbeinsletta på Sagene.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Menigheten hadde midlertidig kirke i Effata.
Foto: Anders Beer Wilse (rundt 1935).
Sagene kirke 2010.
Foto: Ida Tolgensbakk (2010)