Moløkken (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.
Foto: Leif-Harald Ruud (2016).
Bakgården i karrébebyggelsen mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.
Foto: Leif-Harald Ruud (2012).


Moløkken i bydel Sagene i Oslo kommune var opprinnelig den sørligste delen av Bjølsen gård. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for Arendalsgata. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i Kristiania 1878.

Området ble regulert ved anlegg av 5 gater fra nordøst mot sørvest: Grimstadgata, Kristiansands gate, Mossegata (fra 1941 kalt Skiensgata), Drøbakgata og Stavangergata (senere kalt Sandefjordgata). Fra nordvest mot sørøst løper tre gater: Kongsvingergata, Mogata og Hortengata (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Med en viss romslighet kan en si at området i dag avgrenses av Arendalsgata, Uelands gate, Kongsvingergata og Maridalsveien.

Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to strøk hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.

Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for Bjølsenparken og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.

En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet Arne Gjestis plass etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.

Galleri

Kilder