Knud Graah (1817–1909)
Knud Graah (født 13. juni 1817 i Thisted, død 27. mars 1909 i Kristiania) var en danskfødt industrigründer. Han ble en pionér i Kristianias tekstilindustri, og leda Vøiens Bomuldsspinderie gjennom rundt seksti år.
Slekt og familie
Han var sønn av sokneprest Knud David Graah (1770–1827) fra slekta Graah og Johanne Günther. Hans bror David Graah (1803–1887) og søstrene Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889) og Caroline Marie Graah (1814–1879) etablerte seg også i Norge.
Den 8. januar 1857 ble han gift med Helene Marie Conradi (1837–1866). Hun var datter av professor i medisin Andreas Christian Conradi fra slekta Conradi og Gormine Sophie Gorm.
Radiopersonligheten Lille Graah (1908–2001) var Knud Graahs sønnedatter; datter av Knud Andreas Graah (1866–1908).
Liv og virke
Knud Graah vokste opp som prestesønn i en stor søskenflokk. Han tok utdanning i Danmark, og flytta i 1833 til Christiania. Der bodde allerede broren David, som slo seg ned som handelsborger i Christiania i 1826. Knud Graah fikk jobb i firmaet H. Gulbranson, men la raskt planer om å starte opp noe eget.
I begynnelsen av 1840-åra var det flere som interesserte seg for å begynne med norsk produksjon av garn og tøy av bomull. Importen av disse produktene hadde vokst kraftig, og dermed kunne det være grunnlag for egen produksjon. Graah var en av de første som tok skrittet og begynte med maskinspinning av bomull i Norge, etter ha ha foretatt en studietur til Lancashire og Manchester tidlig i 1840-åra. I 1841 oppheva Storbritannia et forbud mot eksport av spinnemaskiner, og produsentene kunne tilby pakkeløsninger med både maskinene, tegninger til fabrikk og forslag til drivkraft. De sendte også over fagfolk som kunne installere maskinene og drive dem.
I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger Niels Olafsen Young, som var gift med Charlotte Elisabeth Graah, fallrettigheter i Akerselva på gården Nedre Vøyen. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent Adam Hiorth, som var over for å kjøpe utstyr til Nydalens Compagnie litt lenger opp langs Akerselva.
Graah lot reise den første bygningen til Vøiens Bomuldsspinderie rett nedafor Beierbrua. Det var en toetasjes bygning, der drifta kom i gang i 1846 med mellom 70 og 80 ansatte. Akers mek. Verksted leverte et vannhjul av overfallstypen som ga kraft til å drive spinnemaskiner med til sammen 2372 spindler. Det ble også installert et gasskraftverk, som var det første i sitt slag i Christiania. Fabrikkbestyrer Morris var en av de som ble henta inn fra Storbritannia. I begynnelsen av 1850-åra kom den første norske bestyreren, men fra 1855 til 1875 hadde spinneriet igjen britisk bestyrer.
I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.
Ved 23-tiden tirsdag 20. desember 1859 begynte det å brenne i fabrikken, som brant ned til grunnen. Både bygninger og varelager var assurert, og Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. Oluf N. Roll tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på Bjølsen, og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.
I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.
Ved siden av forretningene hadde Graah også engasjert seg i politikk og fattigdomsproblematikken. Han var medlem av bystyret og formannskapet, og av fattigkommisjonen. Han var også styremedlem, og en periode i realiteten bestyrer for Christiania Dampkjøkken fra 1862 til 1874, de siste fem årene som styrets formann. Som lokalpolitiker var han opptatt av å bedre kommunikasjonen i byen, og han ble medlem av styrene på Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, og etter hvert også av direksjonen for Hovedbanen. I 1881 kom han inn i styret i Christiania Bank og Kreditkasse, der han ble sittende som styreformann i flere år. Både i sin egen virksomhet og i banken var Graah skeptisk til å ta for stor risiko, og dette regnes som en hovedårsak til at banken var en av de som overlevde Kristianiakrakket i 1899.
Knud Graah ble ridder av St. Olavs Orden i 1873 og kommandør av 2. klasse av samme orden i 1891. Han var også ridder av Vasaorden.
Virksomheten han etterlot seg ved sin død i 1909 fortsatte som før inntil 1919, da det ble delt i to. Spinneriet ble drevet fram til 1925, og veveriet til 1955. Fabrikkbygningen i Sagveien 21 er bevart, og rommer nå kontorer og et serveringssted.
I folketellingene for 1865 og 1875 er Graah oppført som bosatt i Kirkegata 14, og i 1885 og 1900 i Wergelandsveien 29. Sistnevnte bygning kjøpte han i 1880, og der bodde han til sin død. Huset ble senere revet, og i dag finner i Litteraturhuset på tomta.
Knud Graahs gate på Sandaker fikk navn etter ham i 1923.
Knud Graah er gravlagt på Vår Frelsers gravlund sammen med sin kone.
Litteratur
- Knud Graah i Historisk befolkningsregister.
- Nerheim, Gunnar: Knud Graah i Norsk biografisk leksikon.