Forside:Oppegård (tidligere kommune)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Oppegård kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Oppegård (tidligere kommune)
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Villabebyggelse på Greverud.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021)

Greverud er et boligstrøk i Nordre Follo, avgrenset av Myrvoll i nord, Sørmarka og golfbanen på Østre Greverud i øst, Oppegård i sør og Flåtestadåsen i vest.

Rundt 1920 ble deler av jordveien til Vestre Greverud gård utparsellert til boligbygging, og allerede i 1910 hadde stedet fått sin første skole. Mange hadde imidlertid begynt å slå seg ned i området, og allerede i 1921 sto en ny og langt større skole ferdig. Trass i befolkningsveksten åpnet imidlertid Greverud stoppestedØstfoldbanen først i 1939.   Les mer …

Korsveien i 1959 (Akershusmuseet).
Korsveien var en husmannsplass under Østre Greverud (gnr. 49/2) i Oppegård kommune. Plassen ligger ved Den Fredrikshaldske kongevei (Kongeveien) sør for Sønsterud der den øst-vest-gående oldtidsveien (Kirkeveien) krysser Kongeveien. Beliggenheten ved dette veikrysset er trolig bakgrunnen for navnet Korsveien. Plassen er avmerket på et kart fra 1799 og har fungert som skysstasjon.   Les mer …

Monteret med Gjersjøbåten står i kulturhuset KolbenKolbotn og ble ble avduket i april 2015
Foto: Siri Iversen
Gjersjøbåten er en stokkebåt som ble funnet i Gjersjøen i Oppegård kommune i 2005. Gjersjøbåten ble hevet av Norsk sjøfartsmuseum i samråd med Arctic explorers og Oppegård historielag sommeren 2009, og er den eneste stokkebåten som er funnet i Folloområdet. Båten er 4,5 meter lang, mellom 40 og 45 cm bred og er hulet ut av en stor furustamme. Hele bunnen av båten er bevart i full lengde, men sidene av skroget er delvis borte. Da båten ble radiokarbondatert i 2006, viste det seg at den var fra perioden 1160-1290. Den tilhører altså høymiddelalderen.   Les mer …

Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 (ukjent fotograf)

Grønliåsen i Nordre Follo kommune og Oslo kommune strekker seg fra NebbejordetHauketo sørover mot Ødegården øst for Sofiemyr. Åspartiet er avgrenset av Den Fredrikshaldske Kongevei i vest og bebyggelsen på Bjørndal i øst, og regnes som en del av Sørmarka.

Kommunegrensen går tvers over åsen fra Tårnåsen senter, og det høyeste punktet er 227 moh. Frem til begynnelsen av 1960-tallet sto det et branntårn her, ca 300 m syd for det høyeste punktet. Et nytt utsiktstårn ble reist på dugnad i 2018/2019.   Les mer …

Bekkensten er i dag hytte for institusjoner og foreninger i Bydel Gamle Oslo (Siri Iversen).

Bekkensten Gnr 32/2, adresse Ingierstrandveien 126. Husmannsplass under Vestre Oppegård. Det viktigste fergestedet for trafikken mellom Svartskog og KirkevikaNesodden over Bunnefjorden for kirkegjengere som skulle til Nesodden kirke.

Huset som ligger der i dag ble bygget på slutten av 1600-tallet og er et av de eldste i Oppegård og har også vært vertshus. Det hørte med jordvei så forpakteren kunne ha noen kyr og kanskje en hest. I perioder var forpakteren også isoppsynsmann. Jørgen Stubberud, som fulgte Roald Amundsen på hans Sydpolferd, er født og oppvokst på Bekkensten.   Les mer …

Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.[1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.

1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oppegård (tidligere kommune)
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler