Forside:Oppegård (tidligere kommune)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Oppegård kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Oppegård (tidligere kommune)
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ordfører Carl Nord.
Foto: Ukjent)
Carl Nord (født 13. september 1887 i Skåne, død 24. juni 1976) var møbelsnekker og Ap-politiker. Han var ordfører i Oppegård kommune 1937-40, 1945 og 1952-55. Nord var født i Hjärnarp i Skåne og var i ungdomsårene med i Socialdemokratiska Ungdomsförbundet, den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen, som i 1917 brøt ut av Sveriges Socialdemokratiska Arbetareparti og dannet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti (i dag: Vänsterpartiet). Nord utdannet seg til møbelsnekker og deltok tidlig i fagforeningsarbeid. Etter at han emigrerte til Norge, fortsatte Nord sitt arbeid i fagbevegelsen. Han ble formann i Møbelsnekkernes fagforening og seinere medlem av styret i Norsk Møbelsnekkerforbund. Carl Nord drev møbelverksted i BekkeliveienKolbotn i Oppegård.   Les mer …

Frithjof Ingier.
Foto: Faksimile fra Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940)

Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.

Familie

Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)

Liv og virke

Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Paviljongen ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket.   Les mer …

Oppegård stasjon i 1920-åra.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Oppegård er et tettsted i Nordre Follo kommune. Området omfatter de opprinnelige eiendommene til gårdene Sætre, Vestre og Østre Greverud. Utparselleringen startet 1910-1913 da over 300 tomter ble solgt. En 2-3 måls tomt gikk for 300-400 kr.   Les mer …

Elever på Bålerud skole i 1898 med lærerparet Ole Halvorsen Jørgensborg og Fredrikke Dorthea Jørgensborg, f. Samuelsen.
Foto: Oppegård bibliotek
Bålerud skole (Solheim) ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Skolen ble bygd i 1863 som den første faste skolen i Oppegård sokn. Skolen ble bygd på grunn skilt ut fra Bålerud. Opprinnelig var det bare et klasserom, og huset ble påbygd med et rom til i 1909. I årene 1922–1924 gikk Roald Amundsens to adoptivdøtre Kakonitta Amundsen og Camilla Carpingdale på Bålerud skole før de vendte tilbake til Sibir. Skolen ble lagt ned i 1952, og skolebarna har siden blitt skysset med skolebuss til Kolbotn skoleKolbotn. Skolehuset kalles nå Solheim og brukes som grendehus.   Les mer …

Bålerud

Bålerud er en matrikkelgårdSvartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Tidligere navn er Bardarud fra Middelalderen og seinere Baardrud. Bålerud er en av de 17 middelaldergårdene i Oppegård. Den ble ryddet ca 1200 og er første gang nevnt i 1279 som jarlesete. Den opprinnelige gården strakte seg i sin tid helt ned til Bunnefjorden, men rundt 1900 ble det parsellert ut mer enn 50 tomter. Bålerud tilhørte kirken i 1398.                

Øvre Bålerud

Bålerud gård, Roald Amundsens vei 130A på Svartskog.
Foto: Leif-Harald Ruud, 2014

Gnr 35/12. I 1898 tilhørte gården Julius Fougner og Ida Fougner. I 1914 var den bortleid. I 1916 ble den overtatt på odel av eldste datter gift med Axel Bretteville. I 1950 ble jorden forpaktet bort til nabogården. Fra 1958 overtatt av to døtre og i 1975 av Per Bretteville. Gården prydes av en rekke store eiketrær hvorav et regnes som Follos største med en stammediameter på 5,6 m. Hovedbygning fra 1807. Stabbur og bestyrerbolig fra 1750.                

Nedre Bålerud

Nedre Bålerud, Roald Amundsens vei 145 på Svartskog.
Foto: Leif-Harald Ruud, 2020
Gnr 35/1. Bygget før 1900. Driftsbygning fra 1825-50. Her ble det i 1911 drevet pensjonat av familien Keitel hvor Sigrid Undset skrev sin roman «Jenny».   Les mer …

Ingierstrand bad i 2006.
Foto: Mahlum
Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved IngierstrandveienSvartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof IngierStubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler.

I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten.

Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Et Widerøe-fly som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oppegård (tidligere kommune)
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler