Forside:Oppegård (tidligere kommune)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Oppegård (tidligere kommune)
Oppegård kommune våpen.svg
Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus.

Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Postkort med Greverud skole fra 1920-tallet.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Greverud skole i Nordre Follo kommune er en barneskole med i underkant av 600 elever.

Den første skolen på tettstedet Oppegård var en trebygning, tegnet av Wilhelm Bærøe, som lå ved Kongeveien like øst for jernbanen ved Bergsjødammen. Den ble ferdig i 1910, men ble snart for liten og i 1921 sto en ny moderne skole i mur, tegnet av arkitekt Gudbrand M. Øiseth, som står fortsatt. ”Gamleskolen” ble revet i 1922. Skolen ble utvidet og senere pusset opp slik at den sto frem som et moderne skoleanlegg i 1973.   Les mer …

Frithjof Ingier.
Foto: Faksimile fra Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940)

Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.

Familie

Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)

Liv og virke

Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Paviljongen ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket.   Les mer …

Sofiemyr kirke er en arbeidskirke fra 1987 bygget i mur og betong.   Les mer …

Plassen Rødkjelda på Svartskog (Akershusmuseet)
Rødkjelda var en husmannsplass under Søndre Oppegård like inn til grensen mot Ås kommune, øst for Sjødal. Navnet kommer sikkert av at vannet i brønnen har et rødbrunt, jernlignende skum på overflaten. Det er da også funnet mye jernmalm i området. Fra Rødkjelda gikk det en tømmervei til Kastet i sørvestenden av Gjersjøen. Plassen ble fraflyttet midt på 1960-tallet. På stedet er det funnet en steinøks fra Nøstvetperioden Rødkilden sto ubebodd og forfalt i mange år og brant til slutt ned julaften i 2008.   Les mer …

Ingierstrand har alltid vært et populært badested.
Foto: Nasjonalbiblioteket

«På Ingierstrand» er en sang. Melodien ble skrevet av Kristian Hauger. Teksten ble skrevet av H. Herberth.

Ingierstrand bad er et sjøbad i Oppegård kommune på østsiden av Oslo, så nær bygrensa at den regnes som et av Oslos badesteder. Anlegget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue i 1931 på oppdrag av familien Ingier. Arkitektene uttalte selv at deres målsetning var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget «så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres»" Første byggetrinn sto ferdig i 1933. Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljongen, friluftsserveringen og administrasjonsbygningen. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken.   Les mer …

Kolbotn gamle skole lå like nedenfor Kolbotn kirke
Foto: Kjell Dybdahl
Lærerinne Mehlum og elever ved skolen, før 1920

Kolbotn gamle skole lå nederst i SønsterudveienKolbotn der rundkjøringen ved Kolbotn kirke er i dag. Tomten var skjenket til kommunen i 1868 av sjøkaptein Morten AnkerKullebundbraaten, men den var i minste laget så den måtte utvides to ganger senere. Den første bygningen hadde bare ett klasserom. Ble utvidet til to senere. Her gikk det elever helt fra Langstrøm og Oppegård. I 1914 sto ny skole ferdig i Mastemyrveien (nå Kapellvn) så ”gamleskolen” ble gradvis avviklet. Huset har fungert som kommunal bolig til det ble revet i 1966.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oppegård (tidligere kommune)
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler