Forside:Oppegård (tidligere kommune)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård Om Oppegård (tidligere kommune) Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill. Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer … Elever på Bålerud skole i 1898 med lærerparet Ole Halvorsen Jørgensborg og Fredrikke Dorthea Jørgensborg, f. Samuelsen. Foto: Oppegård bibliotek Bålerud skole (Solheim) ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Skolen ble bygd i 1863 som den første faste skolen i Oppegård sokn. Skolen ble bygd på grunn skilt ut fra Bålerud. Opprinnelig var det bare et klasserom, og huset ble påbygd med et rom til i 1909. I årene 1922–1924 gikk Roald Amundsens to adoptivdøtre Kakonitta Amundsen og Camilla Carpingdale på Bålerud skole før de vendte tilbake til Sibir. Skolen ble lagt ned i 1952, og skolebarna har siden blitt skysset med skolebuss til Kolbotn skole på Kolbotn. Skolehuset kalles nå Solheim og brukes som grendehus.   Les mer … Gruva ved Sjødal Foto: Siri Iversen Gruvedrifta i Oppegård kommune var svært beskjeden. Hittil er fem gruver i Oppegård identifisert, fire av dem på Svartskog. En av disse fire ligger ved Sjødal. Den er i dag fylt med vann.   Les mer … Greverud kirke. Greverud kirke i Oppegård er bygd i mur og betong i en moderne og kubisk stil. Arkitekt er Harald Hille, som også har tegnet bl.a. Bøler kirke (interimskirken som ble revet i 2009), Stovner kirke og Lambertseter kirke. Grunnsteinen ble lagt ned 7. september 1966 på tomta Høgdatoppen, utskilt fra gården Østre Greverud. Kirken ble vigslet av biskop Johannes Smemo 27. august 1967 etter 50 år med arbeid for å få reist en kirke for Oppegård syd.   Les mer … Ordfører Kristian Horgen Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum. Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900.   Les mer … Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier. 1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.   Les mer …		Se også Bibliografi: Oppegård (tidligere kommune) Arbeidsoppgaver   Kategorier for Oppegård (tidligere kommune) Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis ingen underkategorier Oppegård [] ingen underkategorier Kolbotn ingen underkategorier Ljansbruket ingen underkategorier Oppegård (tettsted) ingen underkategorier Oppegård leksikon ingen underkategorier Sofiemyr ingen underkategorier Svartskog ingen underkategorier   Andre artikler Kolbotn Konsertorkester Jan Baalsruds plass Kolbotnveien (Nordre Follo) Sikksakkbakken Alleen (vei i Nordre Follo) Harald Borge Oppegård amatørteaterlag, OPAL Carl Fredrik Friisk Greverudbekken Kristian Horgen Greverud kirke Bråte under Søndre Oppegård Bertha Bergersen Bålerud sanitetsforening Nordbråtenveien Heimdalsveien (Nordre Follo) Odins vei (Nordre Follo) Lokes vei (Nordre Follo) Barnålveien (Nordre Follo) Rognebærlia (Nordre Follo) Trollåsveien (Nordre Follo) Tyttebærtua (vei i Nordre Follo) Nordåsveien (Nordre Follo) Gjersjøveien Hans Heltorps vei Toppenhaugen (vei i Nordre Follo) Trollveien (Nordre Follo) Vassfaret (vei i Nordre Follo) Landerudsenteret Eva Bergh (1926–2013)