Forside:Oppegård (tidligere kommune)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård Om Oppegård (tidligere kommune) Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill. Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer … Postkort med Greverud skole fra 1920-tallet. Foto: Nasjonalbiblioteket Greverud skole i Nordre Follo kommune er en barneskole med i underkant av 600 elever. Den første skolen på tettstedet Oppegård var en trebygning, tegnet av Wilhelm Bærøe, som lå ved Kongeveien like øst for jernbanen ved Bergsjødammen. Den ble ferdig i 1910, men ble snart for liten og i 1921 sto en ny moderne skole i mur, tegnet av arkitekt Gudbrand M. Øiseth, som står fortsatt. ”Gamleskolen” ble revet i 1922. Skolen ble utvidet og senere pusset opp slik at den sto frem som et moderne skoleanlegg i 1973.   Les mer … Fjelltun Foto: Leif-Harald Ruud (2021) Fjelltun er et forsamlingslokale i Myrvollveien 7 på Myrvoll i Nordre Follo kommune. Bygget ble reist i 1923 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen og har vært ombygd en rekke ganger ved dugnadsarbeid. Stiftelsen Myrvoll vel eier Fjelltun. I en lang periode var det kino på Fjelltun to dager i uka og med fem forestillinger. På Fjelltun var det også et bibliotek som var åpent to dager i uka.   Les mer … Parti av veien langs Gjersjøen. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1932) Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien. Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970.   Les mer … Ordfører Kristian Horgen Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum. Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Se også Bibliografi: Oppegård (tidligere kommune) Arbeidsoppgaver   Kategorier for Oppegård (tidligere kommune) Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis ingen underkategorier Oppegård [] ingen underkategorier Kolbotn ingen underkategorier Ljansbruket ingen underkategorier Oppegård (tettsted) ingen underkategorier Oppegård leksikon ingen underkategorier Sofiemyr ingen underkategorier Svartskog ingen underkategorier   Andre artikler Kolbotn Kolben bibliotek Jordbærsletta (vei i Nordre Follo) Liten pike 10 år (skulptur) Marcus Gjøe Rosenkrantz Greverud skole Sofiemyr Andreas Biltvedt Landstormen Darkthrone Høyås (boligstrøk i Nordre Follo) Ares vei (Nordre Follo) Frøyas vei (Nordre Follo) Gjallarveien (Nordre Follo) Lokes vei (Nordre Follo) Sønsterudveien (Nordre Follo) Fururabben (vei i Nordre Follo) Utsiktsveien (Nordre Follo) Pauline Halls vei Skogsåsen (vei i Nordre Follo) Mellomåsen (boligstrøk i Nordre Follo) Mastemyr (område i Nordre Follo) Byåsveien (Nordre Follo) Nordåsveien (Nordre Follo) Kryssveien (Nordre Follo) Høgdaveien (Nordre Follo) Olaus Hansens vei Tvedts vei Svanhild Thoresen Tårnåsen skole