Anna Margriet Cattou
Anna Margriet Cattou (sannsynligvis født 12. mai 1671, død etter 1728) var ei kvinne fra Bergen, utvandrer til Nederland, og medlem av den evangelisk-lutherske menigheta i Amsterdam. Det ser ut til at hun kan ha blitt døpt i Nykirken i Bergen den 12. mai 1671. Da hun ved første lysning den 28. juli 1696 i Amsterdam blir oppført å være 26 år gammel, virker dette sannsynlig. Faren hennes ser ut til å være Didrich Catou, og han er sannsynligvis identisk med en «Dirich Cattow» fra Lüneburg i Nedersaksen som løste borgerskap i Bergen den 13. februar 1666.[1]
Fadderne ved dåpen het Trine Christopher Bagers, Bekie Lyder Bollemans, Else Daneker, Giert Gierding og Peter Doneker. Den eneste personen dåpen ikke gir oss navnet på, er mora. Imidlertid er det et skifte datert den 18. desember 1728 etter en Else Clasdatter Hønnichen, der Knut Catou, Jon Catou og Anne Catou oppgis som arvinger. Dette gjør det sannsynlig at det er Else Hønnichen, som ble gravlagt i Nykirken den 25. oktober det året, som er Cattous mor. Didrich Catou døde den 17. juni 1673, og det ser ut til at Hønnichen giftet seg på nytt med en viss Jon Pedersen.[2]
Når Anna Margriet Cattou utvandret fra Bergen er uvisst, men hun kan utmerket godt ha ankommet Amsterdam tidlig i tjueåra. Kvinner i Amsterdam på 1600-tallet var aktive deltakere i arbeidsmarkedet, og skjønt det var vanligst å være tjenestejente, kunne arbeidsoppgavene variere etter hva husholdet man tjente i holdt på med.
Den 28. juli 1696 tok hun ut lysning i Amsterdam, og giftet seg like etterpå. Ektemannen het Jurriaen Dreyer, var 23 år gammel, sjømann («varentman»), skrivefør og oppgis å være fra «Staden», sannsynligvis Stade i Nedersaksen. Begge var registrert på adressen «Brughsteeg», sannsynligvis våre dagers Oudebrugsteeg. Vitnet hennes het Giertie de Voos.[3]
Dreyer må ha dødd en gang før 1717, for den 19. februar dette året ble det lyst for Cattou på nytt, og da giftet hun seg med 36 år gamle Roelof Lourens (Sikkert Ole eller Olaf Larsen), som er oppført som fra «Langesont», det vil si Langesund. Hun er nå registrert på «Cattenburg» (Kattenburg) og han på «Rapenburg», begge steder er områder øst i Amsterdam der det bodde mange lutherske arbeidsfolk tidlig på 1700-tallet.[4] Cattou var også vitne for en halvbror, 30 år gamle «sjouwer» Carsten Vicg, da det ble lyst for ham i Amsterdam den 8. januar 1712. Han var da registrert på «Cattenburg», og det er ikke umulig at han losjerte hos halvsøstra.[5]
Noter
Kilder
- Anna i ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1668-1820: Fødte og døpte 1669-1676 fra Digitalarkivet.
- Dirich Cattow i borgere i Bergen 1600-1751 fra Digitalarkivet.
- Giert Katow i borgere i Bergen 1600-1751 fra Digitalarkivet.
- Didrich Cattou i ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1668-1820: Døde og begravde 1668-1820 fra Digitalarkivet.
- Else Hønnecken i ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1689-1759: Døde og begravde 1689-1759 fra Digitalarkivet.
- Digitalarkivet: Sollieds skifteavskrifter for Bergen 1675-1852, side 1444.
- Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam 1578-1810.