Anders Zakariassen Dahl (1832-1880)  Fourer Anders Zakariassen Dahl Foto: Ukjent Født på garden Ruud i 1832 – Sør Odal.
Død 1880, (47 år gml) på gården Søndre Rom i Askim.
Faren het Zakarias Sørensen Ruud (1793-1835) gardbruker, kammager og bendreier.
Moren het Inge Halvorsen (1799-1873) begge var født i og døde i Sør Odal.
Gift med Andrine Sørensdatter,(1829-1884) fra Fredrikshald.
Faren døde da Anders var 3 år gammel. Han reiste til Christiania som skredderdreng 16 år gammel. (1848) Han tok underoffiserutdannelse, og ble fourer. Giftet seg med Andrine i Oslo domkirke i 1856, viet av Pastor Tandberg. Ekteskapstillatelse ble gitt av Companisjef F.W Lutzow i andre Akershusiske infanteribrigade og Akershusiske Musketerkorps.
Anders var regnskapsfører og med på utstikkingen og byggingen av den nye veien langs Gjersjøen i Oppegård kommune. (senere kjent som Gml.Mossevei). Var senere forpakter av Ringnes skysstasjon i sør enden av Gjersjøen (Hjulet). Skysstasjonen hadde 7 tjenestefolk, deriblant en ”bager”. Han hadde plikt til å ha minst 10 hester disponible. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler. Les mer …
 Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet. mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.
17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Les mer …
 Maren Handler. Tradisjon og fornyelse – Fra Kongsberg husholdningsskole til Dyrmyr videregående skole. Jubileumsberetning ved Dyrmyr videregående skoles 100-års jubileum. Foto: Ukjent. (født 17. september 1854 i Sandsvær, død 23. mai 1929 på Kongsberg) stilte til stortingsvalg i Norge i 1909, som kandidat for Avholdspartiet. Hun tok også initiativ til Kongsberg husholdningsskole. Maren Handler, født Maren Andrine Larsen, var datter av skredder Hans Larsen Omholdt (f.1809) og Ingeborg Marie Andersdatter (f.1782). Senere flyttet hun til fosterforeldrene brennevinshandler Peder Larsen (f.1807) og Inger Sørensen (f.1803), og ved folketellingen i 1865 bodde hun med disse i Stixrudgaten på Kongsberg. I 1873 giftet hun seg med Johan August Handler (1842-1920) som var skolelærer, senere også forsikringsagent. Ved folketellingene i 1875, 1885, 1900 og 1910 bodde de i Kirkegaten 17, og de fikk etter hvert fire barn; Ingerid, Gudrun, Olaf og Aagot, hvorav sistnevnte døde seks år gammel. Les mer …
| 
