Forside:Kongsberg kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Om Kongsberg kommune Kongsberg kommune i Buskerud fylke har navn etter administrasjonssenteret Kongsberg. Kommunen grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner. Opprinnelig var Kongsberg kommune identisk med bergstaden Kongsberg, som ble grunnlagt i 1624 etter at man hadde funnet sølv året før. Byen var omringet av Sandsvær kommune. I 1908 ble sistnevnte delt i Øvre og Ytre Sandsvær kommuner. Dagens kommune oppsto i 1964, da Sandsværkommunene og deler av Flesberg og Gransherad ble innlemma i Kongsberg. Delen som tilhørte Gransherad ble overført fra Telemark til Buskerud fylke.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Marcello Haugen. Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte. Marcello Haugen  (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.   Les mer … Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen. Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.   Les mer … N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen. Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen. På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.   Les mer … Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum. Foto: Bjørn Kristoffersen Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer … Alfred H. Nærup Foto: Mjøsmuseet Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873. Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over. 17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.   Les mer … Sørhovstua fra Rollag, bygd omkring 1740, på Lågdalsmuseet. Foto: Mahlum (2007) Lågdalsmuseet er et kulturhistorisk friluftsmuseum i Kongsberg. Det er en del av stiftelsen Eiker og Lågendalen museum, og har Kongsberg, Numedal og Øvre Eiker som sitt ansvarsområde. Friluftsmuseet har 32 bygninger. I den permanente innendørsutstillingen er det satt opp flere verksteder og butikker, en samling av folkekunst og et hjemmefrontmuseum for distriktet. Norsk Optikkmuseum er innlemmet i Lågdalsmuseet.   Les mer …		Se også Bibliografi: Kongsberg kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kongsberg kommune Kongsberg kommune Avisklipp fra Kongsberg Adresse ingen underkategorier Gravninggrenda ingen underkategorier Jondalen (Kongsberg) Gravninggrenda Kongsberg gamle kirkegård ingen underkategorier Kongsberg gravlund ingen underkategorier Kongsberg kirkegård ingen underkategorier Kongsberg Sølvverk ingen underkategorier Avisklipp fra Laagendalsposten ingen underkategorier Lågdalsmuseet ingen underkategorier Seminarkirkegården ingen underkategorier Ytre Sandsvær ingen underkategorier Avisklipp fra Kongsberg Dagblad ingen underkategorier   Andre artikler Carl Anthon Paaske Perseløkka Maren Handler Kongeveien Drammen-Kongsberg Kirkegata (Kongsberg) Rogstadbakken (Kongsberg) Kluftebakken Møllebakken (Kongsberg) Jenny Arnesen Petter Hugsteds vei Maurits Christopher Hansen Johannes Barth (1633–1674) Niels Berggrav Carl Wilhelm Classen Jesper Lauritsen Gladtved Nicolai Bernhard Køppe Christoffer Thomassen Pikerfoss kraftverk Herbjørn Strand Christiane Margrethe de Besche (1789–1854) Eikeren Brettseilerklubb Vittingfoss kraftverk Magnus Stivi Johannes Eiken Anders Zakariassen Dahl Jørgen Herman Vogt Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk Ingvald Omholt (1889–1963) Johanne Kathrine Hansen (1826–1853) Sigrun Moen (1890–1946)