 Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang. Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning.
Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.
Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.
Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.
Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Sig Thor. - opprinnelig Thorkel Sigvardt Thorkelsen - født 15. oktober 1856 på Asker seminar (i Bærum kommune), død 18. oktober 1937 i Oslo, var skolemann, zoolog og lærebokforfatter, opprinnelig teolog, med en allsidig karriere. Som forsker var midd hans spesialområde, og han hadde en omfattende produksjon, men verdien av hans systematiske arbeider er omdiskutert. Les mer …
 N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.
Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar. Les mer …
 Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949. (født 15. september 1851 på Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening. Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis. I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann. Les mer …
 Hester på beite på den nordligste Bergeløkka. Foto: Mette Martinsen) Håvet har navnet sitt etter et «håv», det vi si ei høyde det går en eller flere veier over.
Løkkene i Håvet på Kongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-årene brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren. Les mer … | 
.jpg)
