Forside:Numedal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Flesberg • Kongsberg • Nore og Uvdal • Rollag

Om Numedal
Kommuner i Numedal
«Velkommen til Numedal», skilt ved grensen mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Dalføret langs Numedalslågen sør for tettstedet Kongsberg betegnes som Lågendalen, og regnes ikke med til Numedal i naturgeografisk forstand, men distriktet Numedal omfatter kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Øvre Skarpmoen. Dette er truleg det eldste tunet på Skarpmo-eiga. Biletet er teke av Narve Skarpmoen ein gong rundt 1905.
Skarpmoen er ein matrikkelgard i Rollag, gardsnummer 47, som strekkjer seg frå Numedalslågen i vest og austover til grensa mot Sigdal. Gardsnamnet er forklart slik: «Første Led sigter til Jordbundens Magerhed: her er haard og skarp Mark.» Det er funne fleire gjenstandar på Skarpmo-eiga som vitnar om menneskeleg aktivitet her i lang tid attende. For lang tid sidan vart det funne ei flintøks utan skafthol og eit par bronsespenner på eit av jorda. Desse gjenstandane veit ein ikkje kor er i dag. Universitetets oldsakssamling har ein spjutspiss med mothakar frå eldre jarnalder som er funnen på Skarpmoen.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger.
Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-27 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer …

Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949.
Marie Sophie Sylow Hartmann (født 15. september 1851Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening. Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis. I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann.   Les mer …

Hester på beite på den nordligste Bergeløkka.
Foto: Mette Martinsen)

Håvet har navnet sitt etter et «håv», det vi si ei høyde det går en eller flere veier over.

Løkkene i HåvetKongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-årene brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren.   Les mer …

Kruttmølla. (oljemaleri fra 1837)
Kruttmølledalen er det trange dalsøkket som går fra Persløkka til RiegelsbakkenKongsberg. Her finner vi fortsatt ruinene etter Sølvverkets gamle kruttmølle. Den ble anlagt i 1730-åra og var i drift til 1865. Her blei det først og fremst produsert krutt til Sølvverket, men også noe for salg. Kruttårnet var plassert et stykke unna resten av anlegget i tilfelle det skulle smelle … Like ved Kruttmølla går det en sti opp den bratte lia til høyre. Denne stien går til Snaprud-løkka.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Numedal
 
Andre artiklar