 Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang. Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning.
Familie
Birger Ruud var sønn av kemner Sigurd Ruud (1878-1955) og Mathilde, født Throndsen (1877–1961) og ble gift i 1937 med Magda Varlo (1912–2010). Han var bror av blant andre Sigmund Ruud (1907-1994) og Asbjørn Ruud (1919-1989), som også var kjente skihoppere.
Liv og virke
 Per Ungs skulptur av Birger Ruud i svevet i Magasinparken i Kongsberg ble avduket av kong Olav V i 1987. Foto: Stig Rune Pedersen (2014) Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.
Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.
Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.
Etter sitt første verdensmesterskap i 1931 reiste Ruud til Tyskland og Østerrike, der han blant annet arbeidet i sportsforretninger i flere byer. Deretter var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler.
I 1938 returnerte han til Norge og ble salgssjef ved Drammen skifabrikk. Senere hadde han stillinger ved skifabrikken på Kongsberg og i Lommedalen. Han avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i park- og idrettsvesenet i Bærum kommune. I årene han arbeidet i Bærum var han bosatt i Lommedalen. Han flyttet forøvrig hjem til Kongsberg som pensjonist, og bygde seg hus på Gamlegrendåsen, ikke langt fra Ruudhytta.
Under andre verdenskrig ble Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. Etter at han slapp ut i 1943, fortsatte han motstandsarbeid i Milorg fram til krigens slutt.
Som pensjonist bidro Ruud, sammen med Petter Hugsted, sterkt til etableringen av Kongsberg Skimuseum (lokalisert ved Norsk Bergverksmuseum). Museet har en stor samling av premier, medaljer og diplomer, inkludert Ruuds egne trofeer.
Ettermæle
 Foto: Stig Rune Pedersen (2023) I et minneord over Birger Ruud i Laagendalsposten 15. juni 1998, signert Odd Einar Andersen, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Historien om Birger Ruud er først og fremst historien om en gutt som tok skiene med seg og vant absolutt alt som kunne vinnes i hoppbakker rundt om i verden. Men olympiske medaljer, verdensmesterskap og utallige seiere til tross, jeg vil i dag i like stor grad minnes Birger som kongsberggutten med det varme hjertet og det smittende smilet, med et ukuelig pågangsmot og en innbitt konkurransevilje. Men fremfor alt var han et levende og lekende menneske.
|
|
|
Da kong Olav V åpnet Kongsberg Skimuseum 13. mai 1987 avduket han samme dag en bronseskulptur av Birger Ruud i Magasinparken, utført av Per Ung. Skulpturen viser Ruud i svevet, og ble laget på oppdrag fra Norges Skiforbund.
På Gamlegrendåsen i Kongsberg finner vi Birger Ruuds vei, en sidevei sørvestover fra Kemner Ruuds vei, for øvrig oppkalt etter hans far. Også broren Sigmund har en vei oppkalt etter seg i samme område.
Birger Ruud er gravlagt på Kongsberg nye kirkegård (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg). Gravminnet er prydet med navntrekket hans. Begravelsen skjedde på Statens bekostning. Ruud var den første idrettspersonen som fikk denne æren.
Kilder
 «Flesbergs Ungdomslokale». Historielaget arbeider blant annet med å ta vare på arkiv etter lag og foreninger i bygda. Flesberg historielag i Flesberg kommune i Numedal ble stifta 21. august 1988. Laget «har til formål å fremme interessen for slektshistorie, lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare på alt som har betydning for Flesbergs historie og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene».
I 2018 hadde Flesberg historielag 58 betalende medlemmer. Medlemstallet har vært svakt stigende. Les mer …
 N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.
Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar. Les mer …
 Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet. mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
 Maren Handler. Tradisjon og fornyelse – Fra Kongsberg husholdningsskole til Dyrmyr videregående skole. Jubileumsberetning ved Dyrmyr videregående skoles 100-års jubileum. Foto: Ukjent. (født 17. september 1854 i Sandsvær, død 23. mai 1929 på Kongsberg) stilte til stortingsvalg i Norge i 1909, som kandidat for Avholdspartiet. Hun tok også initiativ til Kongsberg husholdningsskole. Maren Handler, født Maren Andrine Larsen, var datter av skredder Hans Larsen Omholdt (f.1809) og Ingeborg Marie Andersdatter (f.1782). Senere flyttet hun til fosterforeldrene brennevinshandler Peder Larsen (f.1807) og Inger Sørensen (f.1803), og ved folketellingen i 1865 bodde hun med disse i Stixrudgaten på Kongsberg. I 1873 giftet hun seg med Johan August Handler (1842–1920) som var skolelærer, senere også forsikringsagent. Ved folketellingene i 1875, 1885, 1900 og 1910 bodde de i Kirkegaten 17, og de fikk etter hvert fire barn, Ingerid, Gudrun, Olaf og Aagot, hvorav sistnevnte døde seks år gammel. Les mer …
 Ole E. Krokmogen på 80-årsdagen (Niri Vangestad). (fødd 31. juli 1871 i Flesberg i Numedal, død 1962) blei kalla Numedalsdiktaren. Han voks opp i heller små kår som den eldste av sju sysken. Ole måtte derfor tidleg lære å hjelpe seg sjøl. Om vinteren var det å vera med i skogen, og om sommaren var det gjeting. Faren, Eivind Eivindson Krokmogen, var postførar for ruta Kongsberg–Uvdal. Ole fekk såleis lett tilgang til lesestoff. Skulegongen blei det heller lite med. Dei trong han heime, og den gongen var det ikkje så farleg om ungane til fattigfolk var borte nokre dagar av og til. Alt med han sat på skulebenken tok han til å laga små vers. Da amtsskulen kom til Vangestad i 1884, vart det retteleg fart i lesinga. Lærarane der blei merksame på lesehugen til guten, og dei lånte han bøker i fleng. Han heldt fram med å laga vers. Les mer … | 
.jpg)
