Forside:Numedal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Flesberg • Kongsberg • Nore og Uvdal • Rollag

Om Numedal
Kommuner i Numedal
«Velkommen til Numedal», skilt ved grensen mellom Kongsberg kommune og Flesberg kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Dalføret langs Numedalslågen sør for tettstedet Kongsberg betegnes som Lågendalen, og regnes ikke med til Numedal i naturgeografisk forstand, men distriktet Numedal omfatter kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Faksimile fra forsiden av lokalavisa Laagendalsposten 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.

Birger Johannes Ruud (født 23. august 1911 på Kongsberg, død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist,  blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning. Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på  Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene.

Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet Petter Hugsted). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939.

Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok Egebergs ærespris i 1991.

  Les mer …

«Flesbergs Ungdomslokale». Historielaget arbeider blant annet med å ta vare på arkiv etter lag og foreninger i bygda.

Flesberg historielag i Flesberg kommune i Numedal ble stifta 21. august 1988. Laget «har til formål å fremme interessen for slektshistorie, lokalhistorie og kulturvern, samle inn og ta vare på alt som har betydning for Flesbergs historie og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene».

I 2018 hadde Flesberg historielag 58 betalende medlemmer. Medlemstallet har vært svakt stigende.   Les mer …

Faksimile fra boka Kongsberg Vaabenfabrik (1914).

Paul (Poul) Steenstrup (født 10. desember 1772 i Danmark, død 9. oktober 1864 i Kongsberg) var bergverksmann, industrigründer og politiker. Han var med på å etablere Kongsberg jernverk i 1809, Kongsberg våpenfabrikk i 1814, og han var direktør for Kongsberg sølvverk 1833-40. Steenstrup var dessuten Kongsbergs eidsvollsmann i 1814. Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland. Han tok studieeksamen ved Kolding Skole i 1790, og studerte deretter kirurgi og naturfag ved universitetet i København, men uten å ta eksamen.

Som ledsager for Carsten Ankers sønn, Erik, kom han til Kongsberg i 1797. Han ble student ved Bergseminaret, der han tok bergeksamen i 1800.   Les mer …

Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum.
Foto: Bjørn Kristoffersen
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …

Alfred H. Nærup
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.

Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.

17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.   Les mer …

Maren Handler. Tradisjon og fornyelse – Fra Kongsberg husholdningsskole til Dyrmyr videregående skole. Jubileumsberetning ved Dyrmyr videregående skoles 100-års jubileum.
Foto: Ukjent.
Maren Handler (født 17. september 1854 i Sandsvær, død 23. mai 1929Kongsberg) stilte til stortingsvalg i Norge i 1909, som kandidat for Avholdspartiet. Hun tok også initiativ til Kongsberg husholdningsskole. Maren Handler, født Maren Andrine Larsen, var datter av skredder Hans Larsen Omholdt (f.1809) og Ingeborg Marie Andersdatter (f.1782). Senere flyttet hun til fosterforeldrene brennevinshandler Peder Larsen (f.1807) og Inger Sørensen (f.1803), og ved folketellingen i 1865 bodde hun med disse i Stixrudgaten på Kongsberg. I 1873 giftet hun seg med Johan August Handler (1842–1920) som var skolelærer, senere også forsikringsagent. Ved folketellingene i 1875, 1885, 1900 og 1910 bodde de i Kirkegaten 17, og de fikk etter hvert fire barn, Ingerid, Gudrun, Olaf og Aagot, hvorav sistnevnte døde seks år gammel.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Numedal
 
Andre artiklar