Veggli kirke fotografert 1. juledag 2011.
Veggli kirke og Veggli kirkegård ligger ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Numedal. Fram til nåværende Veggli kirke sto ferdig i 1859, var det en stavkirke i bruk på stedet, som senere ble revet. Veggli kirkegård ligger øst og sør for kirken. Arealet til den opprinnelige kirkegården er bevart vest for den nåværende kirken. Veggli kirke er en langkirke, innviet i 1859. Den ligger der Ligrendvegen og Kallerudvegen møtes. Kirken er oppført etter typetegninger av Christian Heinrich Grosch, og er bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken er i tre og tømmer, og har ca. 160 plasser. Les mer …
Ulrik Albert Sæther (født 4. april 1845 i Christiania, død 25. september 1935) var lærer og prest. Han ble gift i 1876 med Ragna, født Iversen (1858-1922).
Familien flyttet til Drammen i 1855, hvor faren ble skattefogd. Han gikk på Drammen høyere skole, og tok examen artium der i 1863. Han tok anneneksamen i 1864, og ble cand. theol. i 1871. Mens han studerte, bodde Sæther-familien i Christiania. Ved folketellingen i 1865 er Ulrik Sæther og fem søsken registrert på adressen Munkedamsveien 3, sammen med moren Sophie, 53 år gammel og enke.
Sæther ble lærer ved Hammerfest borgerskole i 1873, og i 1877 sogneprest til Karlsøy. I 1882 ble han sogneprest i Rollag i Numedal, og i 1888 residerende kapellan til Nes på Romerike. Les mer …
Grøslistua på Norsk Folkemuseum. Grøslistua på Norsk Folkemuseum er ei stue frå søre Grøsli i Flesberg. Ho er ei treroms peisestue, med forstue, stue og kove. Ho var ei av dei fyrste peisestuene i Numedal. Stua vart antakelig bygd av Hallvard eller Halvord Grøsli, som eigde garden frå 1604 til 1653. Hallvard var ein rik bonde: Under Kalmarkrigen var han ein av tre menn i Flesberg som ikkje berre betalte vanlege skattar, men også utstyrte ein soldat Les mer …
Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982.
Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.
Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret. Les mer …
Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914.
Martin Fredrik Seip (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992). Les mer …
|